En kvalitativ studie av jobbintervjupraksis blant erfarne rekrutterere fra et akademisk ståsted

Abstract

Formålet med denne studien har vært å undersøke praksisen av jobbintervjuet. Tidligere forskning har antydet at jobbintervjuet ikke praktiseres i tråd med hva forskning hevder er god metode. En påstår det er et gap mellom akademias anbefalte gjennomføring av jobbintervjuet, og hvordan rekrutterere utøver sin seleksjonspraksis. Studien hevder videre at akademisk forskning holder to ulike perspektiv på personellutvelgelse. Makroperspektivet gjenspeiler psykrometrisk testmetodikk og har fokus på hvordan en skal gjennomføre gode målinger av om søker møter kravene i jobben. Mikroperspektivet er derimot opptatt av hvilke menneskelige faktorer som påvirker ansettelsesbeslutningen og hvordan rekruttereren ikke bare er ute etter å måle hvem som er faglig best kvalifisert til å gjøre jobben. I denne sammenheng synes det å passe inn i arbeidsmiljøet å være en påvirkende faktor. Empirien som er analysert er innhentet gjennom observasjoner av reelle jobbintervju, samt dybdeintervju av åtte erfarne rekrutterere. Analysen av datagrunnlaget identifiserte fire temaer som beskriver praksisen blant informantene: skape objektivitet, personlig kontakt, magefølelse og totalitet. Et gjennomgående funn er at rekruttererne bør utøve en praksis som i større grad er i tråd med makroorientert testmetodikk når de skal måle spesifikke egenskaper, for å sikre en rettferdig prosess. Videre belyser studien gode grunner for å inkludere en mer samtalelignende konstruktivistisk intervjuform, som er forenelig med mikroperspektivet, når de aktuelle søkere er ansett som kvalifiserte til å gjøre jobben. Dette vil lede til informasjon som er viktig for beslutningsgrunnlaget. Denne studien belyser også hvordan rekruttererne bør ha gode kvalitativ metodeferdigheter ved innhenting og tolkning av data under seleksjonsprosessen. Studien gir forslag til hvordan praktikerne kan utøve et evidensbasert jobbintervju som både er strukturert og fleksibelt. Slik skiller oppgaven seg fra majoriteten av tidligere teori om jobbintervjuet som har vært mer opptatt av å diskutere jobbintervjuet som måleinstrument og hvordan struktur er positivt.