Somaliske kvinners vei inn i det norske samfunnet. Strategier, hindringer og muligheter for utvikling
Abstract
Denne oppgaven handler om hvordan veien til å integrere seg i det norske
samfunnet har vært for noen somaliske kvinner som har deltatt i et
introduksjonsprogram. Introduksjonsprogrammet er et integreringsprogram for
flyktninger der målet er at de skal få arbeid eller starte i ordinær utdanning.
Ingen av disse kvinnene har nådd dette målet. Oppgaven fokuserer på kvinnenes
refleksjoner om deres erfaringer med introduksjonsprogrammet og om deres
opplevelser med å integrere seg i Norge. Analysen er basert på Bacchis (2009)
teori om hvordan et problem representeres og kommer derfor til å handle om
ulike representasjoner av integrering, av somaliere som gruppe og av problemet
med den lave måloppnåelsen somaliske kvinner har i introduksjonsprogrammet.
Norske politiske dokumenter fremstiller integrering som en toveis prosess som
majoritet og minoritet må samarbeide om. Denne oppgaven vil vise at selv om
dette er et ideal, så gir informantenes fortellinger om integrering et annet bilde
siden dette i praksis blir sett på som noe de skal gjøre ved å tilpasse seg. Til
grunn for denne tilpasningen ligger Gullestads (2002) teori om at det finnes en
norm om at minoriteter på ulike måter skal bli lik majoriteten i Norge, og at
minoritetenes forskjeller ut fra denne normen blir sett på som problematiske.
Oppgaven handler om strategiene de somaliske kvinnene bruker for å integrere
seg, hvilke hindringer de møter, om muligheter og om integreringsfremmende
faktorer. Integreringsstrategiene de brukte var blant annet å lære seg norsk, å
søke jobb og å yte motstand mot de negative representasjonene som norsk media
fremstiller om somaliere som gruppe. Oppgaven fremstiller kvinnenes
representasjoner av somaliske kvinner, der de fokuserer på å vise frem at gruppa
ønsker å integrere seg, at mange ønsker å jobbe, men at de blir misforståtte og
ekskluderte fra arbeidsmarkedet. Kvinnene ytte motstand mot likhetsnormen på
den måten at de i sin arbeidssøking ikke gikk med på å la seg assimilere ved å
bli like når de fikk høre at de ikke kunne bruke hijab og at de måtte bruke bukse
og/eller genser. Hindringene de har opplevd på sin vei til å integrere seg handler
om at majoritetsbefolkningen ekskluderer dem på ulike måter, primært ved å
legge vekt på at deres synlige og hørbare forskjeller ikke er ønskelige. Andre
hindringer er at somaliske kvinner blir generalisert på en negativ måte,
essensialisert, at de kan ha vanskelig å få tilgang til de samme arenaene som
majoritetsbefolkningen og at de kan oppleve at de er uønsket i samfunnet.
Gruppa får ikke alltid tilstrekkelig eller hensiktsmessig oppfølging fra systemet.
Det å bedre dette kunne vært integreringsfremmende for gruppa. Andre
integreringsfremmende faktorer kan være at majoritetsbefolkningen anerkjenner,
inkluderer, respekterer og aksepterer etniske minoriteters forskjellighet og
mangfoldet de bidrar med. Både integrerings- og likestillingsbegrepene behøver
å utvides slik at de ikke bare innebærer at kvinner og menn deltar i samme grad i
arbeidslivet. Somaliere må også likestilles med Norges majoritetsbefolkning.