Response and Responsibility Smart meters, end use, and the possibility of a green material public

Abstract

Summary of the thesis:

This thesis is about smart grid development and the manifold expectations which are linked to it. The smart grid is a set of technological innovations intended to react to challenges related to climate change and energy efficiency and security. First among these technologies is the smart meter. Seeking to close what is currently seen as a gap between the end user of electricity and the market for it, it will measure more accurately end use of energy consumption, and by information and communications technologies have the capability to aggregate the information thus produced on a large scale. More knowledge about own energy consumption coupled with immediate price signals is thus expected to make it possible for end users to change energy consumption behaviour towards a more energy efficient, climate friendly manner, and also one which puts less strain on the electricity grid infrastructure. The issue of the smart grid is in this way a large one. Being an infrastructure project which is coupled closely to one of our most pervasive practices, namely energy consumption, its implications can be found on the level of the household as well as in supra-national collaborative efforts to establish harmonized standards of technology choices. This thesis explored these levels through four research papers. The first paper analysed so called “road maps” as they were employed as planning documents for smart grid development, finding that they constitute what Arie Rip (2012) has referred to as a mediating “layer” of anticipatory coordination devices facilitating for innovations within regimes. The second paper took a deeper look into the smart meter development in the Norwegian context, where obligatory roll-out was written into the regulation in 2011. Viewing the process in a translation model of innovation (Callon and Latour 1981, Callon 1986) showed that the network company retained considerable influence over the interpretation of regulation, and that network companies were able to reinforce this dynamic by way of sideways mobilization (Janda and Parag 2013). The third paper examined smart grid research literature and project reports from smart grid demos with a view to the expectations (Borup et al. 2006) about end users found within, raising a question about the correspondence between the actual and perceived need of active users in the smart grid. The fourth paper finally examined some actual end users of smart meters, and through focus group interviews it explored the different ways they articulated material enactments (Marres 2012) with smart meters. The thesis brings together findings from these papers in a cross cutting analysis, as well as reviewing a significant portion of the smart grid literature and related theory. The thesis suggests that the smart grid is not so much an innovation as an innovation enabler. Smart meters can be said to constitute mostly a transformation of the regime at this point (Verbong and Geels 2007), but will likely open up for other niche actors. Moreover, the smart grid is envisioned as a society wide technology, and expectations about smart grids produce expectations of an entirely new society. Experts’ expectations with regard to users, or to the user as imagined by them, seem to give rise to a smart grid that is inclined towards bypassing their enrolment rather than fostering active and engaged users. Finally, users are able and willing to engage in public issues such as climate and energy policy matters but many find the smart meter, as it is configured so far, to be a lacking means of enacting the figure of climate responsible “green economy” subject (Marres 2012). A material public based on smart meters alone may not be sufficient without other enabling technologies coupled with stronger strategic intent.

Sammendrag av avhandlingen:

Denne avhandlinga handler om utviklingen av smarte strømnett og de mange forventninger som er knyttet til dette. Det såkalte smartgridet er et sett med teknologiske innovasjoner som til sammen utgjør en reaksjon på utfordringene knytta til klimaendringer og energieffektivitet og –sikkerhet. Den første av disse teknologiene er den smarte strømmåleren som i disse dager rulles ut av norske nettselskaper. Disse er tenkt som et ledd i å lukke avstanden mellom sluttbrukere av elektrisitet og strømmarkedet. De skal måle sluttbruk av strøm mer nøyaktig, og ved hjelp av informasjon og kommunikasjonsteknologi aggregere informasjon om sluttbruk i stor skala. Muligheten for mer kunnskap om privat energikonsum i samspill med mer umiddelbar prisinformasjon har skapt forventninger om at sluttbrukere skal endre forbruksatferden sin i en mer energieffektiv og klimavennlig retning, og at de på denne måten samlet sett vil utgjøre en lavere belastning på distribusjonsnettet. I den siste sammenhengen er det forventet at store utgifter knyttet til å bygge ut nettet kan spares inn. Å utvikle et samstemt smart strømnett er en utfordring. Det er et gigantisk infrastrukturprosjekt nært knytta til en av våre mest gjennomgående praksiser, nemlig strømforbruk, og implikasjonene det skaper kan finnes på husholdsnivå så vel som i store overnasjonale samarbeidsprosjekter fokusert på standardisering og teknologivalg. Avhandlinga utforska flere av disse nivåene gjennom fire forskningsartikler. Den første fokuserte på såkalte «roadmaps», eller planleggingsdokumenter for tilrettelegging av smartgridutvikling, som utgjør et «lag» av koordinasjonsverktøy drevet av de forventninger som finnes innenfor etablerte innovasjonsregimer. Den andre har sett nærmere på smartgridutvikling i en norsk kontekst – der en obligatorisk utrulling av nye smarte målere ble skrevet inn i forskriften i 2011 – og fant at motvillige nettselskaper skaffet seg innflytelse og definisjonsmakt i møte med NVE’s forskriftsendringer ved å samarbeide på tvers av sine respektive monopoler. Den tredje artikkelen inspiserte forskningslitteraturen på smartgridet samt rapporter fra såkalte demoprosjekter hvor smart strømteknologi testes og utvikles, og undersøkte hvordan forventningene i litteraturen levde videre i disse prosjektene og i deres definisjoner på bruk og brukertyper. Den siste artikkelen undersøkte faktiske sluttbrukere i fokusgrupper og hvordan anså innflytelsen slike smarte målere ville kunne ha for dem i hverdagen. Avhandlinga sammenfatter disse funnene i en kryssklippende analyse, og representerer en oppsummering av en betydelig del av den samfunnsvitenskapelige forskningen på sluttbrukere av smarte målere og innovasjon. Avhandlingen konkluderer med at smartgridet i er en innovasjon i seg selv, så mye som en døråpner for senere innovasjon. I utgangspunktet er vi på vei mot en inkrementell teknologisk innovasjon, men denne vil potensielt kunne åpne opp ytterligere for nisjeaktører og nye modeller i strømmarkedet. Forventingene som driver innovasjon på dette feltet er sterkt drevet av forventninger om sluttbrukere som rasjonelle økonomiske aktører som vil engasjere seg med den nye teknologien, selv om vi vet at strømsparing i seg selv gir lite mening for folk flest om det går for langt på kant med etablerte rutiner og vaner. Til gjengjeld er det et stort fokus på å delegere mye av arbeidet med f.eks. strømsparing til teknologien ved hjelp av økt grad av automatisering i husholdningen, noe som ikke nødvendigvis krever mer engasjerte brukere. Til slutt er det åpenbart at brukere anser smarte strømmålere som en forlengelse av klima- og energipolitikken og at de derved blir bedt om å ta et større ansvar for den på den private arena, men at de ikke uten videre vil tilslutte seg dette utelukkende basert på sterkere økonomiske insentiver.