dc.description.abstract | Denne oppgaven er en del av et forskningsprosjekt med formål å skape en kunnskapsbase om
den norske petroleumsmodellen. Som en ung oljenasjon er det begrenset forskning på
hvordan Ghana har strukturert petroleumssektoren, herunder hvordan Ghana velger en
institusjonell modell som tar sikte på ikke bare å øke effektiviteten, men samtidig motvirke og
avdekke korrupsjon. Ghana signaliserer at de ønsker å ta utgangspunkt i den norske
petroleumsmodellen, med en tydelig tredeling mellom de tre sentrale styringsfunksjonene
politikkutforming, regulatorisk og kommersiell funksjon. En slik tilnærming til
petroleumsforvaltning vil kunne begrense interessekonflikter og sørge for at institusjonene
kontrollerer og balanserer hverandre. Videre er den norske modellen ansett for å være et
virkemiddel for å begrense maktmisbruk og korrupsjon (Letnes et al. 2015). Denne studien
kartlegger og klassifiserer Ghanas oljepolitikk med tanke på de tre nevnte
styringsfunksjonene, og plasserer Ghana inn i en institusjonell matrise over ulike
styringsmodeller presentert av Al-Kasim (2006b). Basert på en dokumentanalyse av relevant
lovverk, i tillegg til semi-strukturerte intervjuer, finner studien at til tross for at lovverket i
Ghana kan likne på den norske modellen, viser de faktiske forhold at skillelinjene mellom de
tre styringsfunksjonene er uklare. Analysen viser at Ghana på dette området ikke har et
tydelig institusjonelt design, noe som kan henge sammen med at landet nylig gjennomførte en
institusjonell reform. Av Al-Kasim sine fem styringsmodeller finner analysen at Ghanas
faktiske oljepolitikk kan plasseres nærmest styringsmodell 3. Dette fordi det nasjonale
oljeselskapet, GNPC, har kommersielt ansvar, men tilsynelatende også er innblandet i
politikkutforming og regulering av sektoren i Ghana. Dette kan igjen henge sammen med at
den nyopprettede Petroleumskommisjonen ikke i tilstrekkelig grad har bygget opp sin
kompetanse for effektivt å regulere sektoren. Det er foreløpig ikke mulig å måle effekten av
en institusjonell modell på korrupsjonsnivå i Ghana før vi har sett systemet over lengre tid,
men denne studien kan være nyttig i en senere undersøkelse av betydningen av institusjonelt
design på nevnte utfordringer. | nb_NO |