Midlertidighet, endring og kontinuitet : bosatte flyktningbarns opplevelse av egen hverdag i Norge, og implikasjoner for barnas integrering og deltakelse i fritidsaktiviteter

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler bosatte flyktningbarn og hvordan de opplever sin egen hverdag i en norsk kommune, og hvilke implikasjoner barnas hverdagsopplevelser har for deres integrasjon og deltakelse i fritidsaktiviteter. Problemstillingen som tas opp er «Hvordan kan bosatte flyktningbarns opplevelse av egen hverdag bidra til økt forståelse av barns integrering og deltakelse i fritidsaktiviteter?». Teoretisk og metodisk tar oppgaven utgangspunkt i et barneperspektiv (Bjerke, 2010; Kjørholt, Moss, & Clark, 2005; Moosa-Mitha, 2005) og en refleksiv tilnærming (Alvesson & Sköldberg, 2008; Tjora, 2012), et rammeverk som tillegger barna agency eller handlingsfrihet (James, 2009). Forståelsen av integrasjonsbegrepet er inspirert av Corsaro (2011) sin teori om fortolkende reproduksjon og Bourdieu (1990) sin teori om habitus. Forståelsen av barnas egne ressurser er inspirert av Wollebæk og Segaard (2011) sin definisjon av begrepet sosial kapital og Comim, Ballet, Biggeri, og Iervese (2011) sin videreutvikling av kapabilitetsteorien. Metoden som brukes er inspirert av mosaikktilnærmingen (Clark, 2005; Clark & Moss, 2011), en multimetodisk tilnærming hvor det i denne oppgaven er generert data gjennom barnas egne fotografier og forskers observasjonsstudier, samt intervjuer med både bosatte flyktningbarn og voksne aktivitetsledere ved barnas fritidsaktiviteter. Barnas hverdagsopplevelser preges av midlertidighet, endring og kontinuitet. Opplevelse av endring og kontinuitet utgjør barnas integrasjon og deltakelse i fritidsaktiviteter, ved at barna tilpasser seg en ny og endret livssituasjon, samtidig som de ivaretar en opplevelse av kontinuitet. Opplevelsen av midlertidighet og segregasjon fra majoritetssamfunnet, med hensyn til bosituasjon, skolesituasjon og vennskapsrelasjoner, påvirker deres egen opplevelse av integrasjon og deltakelse negativt. De bosatte flyktningbarnas integrasjon og sosiale deltakelse i lokalsamfunnet må forstås som et samspill mellom barnas viktigste integrasjonsarenaer; skole, hjem og fritidsaktiviteter, hvor de unge fortolker egne hverdagsopplevelser og basert på disse gjør egne handlingsvalg for å bedre sin egen livssituasjon og sosiale status på både kort og lengre sikt. Mye integrasjonsarbeid blir gjort for å styrke barnas kapabilitet og sosiale kapital, både i skole og fritidsaktiviteter, men ut ifra funnene i denne oppgaven kan det se ut til at integreringsarbeidet ikke tar tilstrekkelig hensyn til samspillet mellom de ulike integreringsarenaene.