Kartlegging av legemiddelrelaterte problem i sykehjem og hjemmetjenesten i Nord Trøndelag

Abstract

Denne rapporten beskriver delprosjekt 1 i forskningsprosjektet Etablering av kommunale tverrfaglige læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenesten i Nord Trøndelag. Hensikten med delprosjekt 1 var å kartlegge forekomst av legemiddelrelaterte problemer (LRP) funnet i legemiddelgjennomganger til eldre sykehjemsbeboere og hjemmeboende i 11 nordtrønderske kommuner som deltok i Læringsnettverk for riktig legemiddelbruk fra høsten 2013 til våren 2014. Ved hjelp av et norsk klassifiseringsverktøy identifiserte to farmasøyter legemiddelrelaterte problemer i kommunenes dokumentasjon om legemiddelgjennomgangene. Av de 11 kommunene var det 9 som samtykket til deltakelse. Utvalget bestod av148 eldre pasienter (medianen for alder var 85 år) deriblant 55 sykehjemspasienter og 93 hjemmeboende. Det ble identifisert 675 legemiddelrelaterte problemer. Medianen for den enkelte var på 3 og 4, for henholdsvis sykehjemsbeboere og hjemmeboende. Problemene som forekom hyppigst i hele utvalget var; unødvendig legemiddel, mangelfull føring av legemiddelliste og behov for tillegg av legemiddel. Problemene som forekom oftest hos sykehjemsbeboerne var behov for tillegg av legemiddel og unødvendig legemiddel, mens mangelfull føring av legemiddelliste toppet statistikken hos hjemmeboende. I likhet med andre studier var legemiddelgruppene psykoleptika, analgetika og psykoanaleptika overrepresentert i de identifiserte problemene. Dette er legemidler som klassifiseres som risikofylte i behandlingen av eldre personer. I alt 85 % av deltakerne fikk endret sin legemiddelbehandling som følge av legemiddelgjennomgangene og endringene gjaldt først og fremst de typene LRP som hyppigst var avdekket. Uhensiktsmessig legemiddelbruk ble i minst grad hensyntatt hos sykehjemsbeboerne, mens bivirkninger og manglende monitorering utløste færrest endringer hos hjemmeboende. For begge omsorgsnivå dreide dette seg om svært potente legemidler som isolert sett kan oppfattes som uhensiktsmessige og være utfordrende i bruk hos eldre. Prosjektet har ikke data som kan utdype den kliniske relevansen for den enkelte. Funnene i dette prosjektet tyder på at legemiddelsikkerhet hos hjemmeboende krever mer oppmerksomhet. Kompleksiteten i sykdomsbildet og legemiddelbehandlingen her kan være minst like utfordrende som tilfellet er for beboere på sykehjem. Tverrfaglig samhandling, informasjonsutveksling (samstemte legemiddellister) og oppfølgende observasjoner er tydelige utfordringer i hjemmetjenesten. Kommunenes dokumentasjonspraksis av legemiddelbehandling synes også å ha et stort forbedringspotensial. Farmasøyters dokumentasjon virker å være mer innarbeidet og standardisert enn hva sykepleieres og legers praksis er per i dag.