| dc.description.abstract | En tverrfaglig sammensatt forskergruppe har i en fireårsperiode studert villrein,
ferdsel og samfunnsforhold i Dovrefjell–Sunndalsfjella nasjonalpark og tilgrensende
villreinarealer. En viktig del av prosjektet er å se området i en større regional sammenheng,
og det er gjennomført tilsvarende datainnsamling i Knutshø og Rondane
villreinområder. Tidligere Hjerkinn skytefelt og Snøheimvegen fra Hjerkinn til
Snøheim har hatt et spesielt fokus i prosjektet, og Snøheimvegen utgjør ett av 13
fokusområder med spesielle problemstillinger.
Målsettingen har vært å lage et presist og godt forankret kunnskapsgrunnlag for
framtidige beslutninger knyttet til infrastruktur, bruk og vern av Dovrefjell–
Sunndalsfjella. Det er benyttet et bredt spekter av metoder, inkludert innsamling av
GPS-data fra radiomerka villrein, GPS-data som beskriver menneskelig arealbruk,
intervjuer, spørreundersøkelser, observasjonsstudier av ferdsel og tellere for å registrere
bruksintensitet, og det er gjennomført modelleringer, analyser og vurderinger
på tvers av de ulike datasettene. Dette har gjort oss i stand til både å angi mer
presist hvilke effekter inngrep, bruk og ferdsel har og har hatt på villreinbestanden
i Dovrefjell–Sunndalsfjella, samtidig som det har gitt oss grunnlag for å vurdere hva
et «godt styresett» av området innebærer for både villrein og folk. Det finnes ikke
enkle løsninger for å oppnå det vi betegner som en «robust vinn–vinn-situasjon»,
men den er samtidig helt avgjørende for høy måloppnåelse og lav konfliktgrad i
videre forvaltning av Dovrefjell–Sunndalsfjella.
Nasjonalt initierte utbygginger som E6 og jernbane over Dovrefjell og vannkraftutbygginger
langs aksen Dalsida–Torbudalen har stengt villreinens trekkmuligheter
mellom viktige funksjonsområder. Det å gjenåpne sesongtrekket mellom sommerbeiter
i vest og vinterbeiter i øst er et overordnet mål, og det er viktig at potensielle
trekkområder skjermes mot nye irreversible utbygginger som kan hindre en
framtidig gjenåpning av trekket. En gjenåpning av det regionale trekket vil potensielt
kunne løse flere av utfordringene knyttet til arealpress i de andre fokusområdene.
Villreinen i Snøhetta øst har opprettholdt et rotasjonstrekk rundt Snøhetta som
en form for suboptimalt sesongtrekk. Dette fører til at reinen årlig må krysse de
to mest brukte ferdselsårene i området – Snøheimvegen og den T-merka stien
gjennom Stroplsjødalen. Selv om dette trekket fortsatt er intakt, gir dataene klare
indikasjoner på at trekket kan opphøre eller forsinkes med ytterligere økning i ferdselsintensitet.
Vi har gjennomført en analyse av stiintensitet og krysning av rein på
tvers av villreinområder og identifisert to terskelnivåer: mer enn 30 personer per
dag på sti gjør det vanskeligere for reinen å krysse stien, og mer enn 220 personer
gir full barriere.Etablering av turistforeningshytta nye Snøheim i 2012 innebærer økt ferdsel og press
på området framover, og dette ligger et premiss for de rådene vi har gitt. I dette
perspektivet er vår konklusjon at den beste kombinerte løsningen for villrein og folk vil være at Snøheimvegen består, med et strengt regime for reguleringer av
ferdsel gjennom skyttelbuss, og et bredt sett av tiltak og virkemidler for å håndtere
ferdselen. | nb_NO |