BERGKUNSTENS GESTALTER, TYPER OG STILER: En metodisk og empirisk tilnærming til veidekunstens konstruksjonsmåter i et midtnorsk perspektiv

Abstract

Sammendrag av avhandlingen: Avhandlingen er et studium av bergkunst med utgangspunkt i veideristningsmaterialet fra Midt-Norge, der hovedvekten sannsynligvis stammer fra yngre steinalder. Det er en stor utfordring å datere bergkunst. Veideristningene i Norge er ofte tolket til å ha ligget i strandsonen og være forbundet med sjøen, og følgelig har strandlinjedatering i stor grad vært brukt. Metoden kan gi maksimumsalderen av feltet, når berget kom opp av havet etter landhevingen, men i teorien kan bergkunsten ha blitt laget når som helst etter det. Forskere har vært opptatt av figurenes stiluttrykk, og satt stil i sammenheng med strandlinjedatering. Forenklet sagt, har det vært tatt utgangspunkt i at store naturalistiske dyr har vært eldst, og har blitt gradvis mindre og mer skjematisk fremstilt jo nærmere bronsealderen man kommer. Stildatering og strandlinjedatering har imidlertid store utfordringer, som ikke har vært belyst i stor grad. Stilbegrepet har blant annet aldri vært skikkelig definert. Avhandlingens faghistoriske arbeid avslørte at forskere bruker begrepet på ulike måter, men at det også brukes om ulike nivå; på et overordnet nivå og på et individnivå. Bergkunsten har blitt laget av individer som var formet av sin opplæring og tiden menneskene levde i. På denne måten kan både tradisjoner, gruppetilhørighet og individuelle preferanser komme til syne i en og samme figur. Mitt bidrag har vært å løsrive seg fra det kronologiske aspektet og prøve å finne mønstre i hvordan figurene er laget, og hva dette kan fortelle om menneskene som laget bergkunsten. Figurene viser store variasjoner, men viser også likheter i konstruksjonsmåte. Avhandlingen tar derfor utgangspunkt i tre nivåer; 1.gestalt (grunnformer som kan vitne om ulike tradisjoner), 2. typer (tillærte attributter/elementer) og 3. stil (det individuelle uttrykket). Dette forklarer hvorfor det finnes enkelte faste konstruksjonsrammer, men at det også finnes stor variasjon. Lik stil kan bety likhet tid og at figurene er laget av samme person, men ulik stil kan også bety lik tid – bare at figurene er laget av ulike personer. Bergkunstfeltene ser ut til å ha blitt bruk gjennom flere anledninger, da de fleste feltene viser stor variasjon i gestalter, typer og stiler. Det er også mulig å se likheter på tvers av felt både over korte og lengre avstander som kan vitne om kontakt, og kommunikasjonslinjer i landskapet. Det finnes imidlertid eksempler på figurer fra ulike felt på ulike høyder, som viser store likheter. Noe som tyder på at ikke alle bergkunstfelt var strandbundet. Arbeidet er en regional studie, men metoden lar seg tilpasse til annet materiale. Gjennom avhandlingen ønsker jeg å vise kompleksiteten i materialet, som åpner for nye måter å se bergkunsten på. Det viser også at det er mer informasjon å hente ut av bergkunsten, ved å se individet i prosessen med å lage bergkunst.

Summary of the thesis: The thesis is a study of rock art based on the Northern tradition/Arctic rock art from Central Norway, where the largest part of the material probably originates from the Neolithic. It is a great challenge to date rock art. The material from the Northern tradition in Norway is often interpreted to have been located to prehistoric shores, and consequently shoreline dating has been used to a large extent. The method can provide a maximum date, when the rock panel became dryland after the land uplift, but in theory rock art could have been made any time after that. Scientists have been concerned with the figures’ style, and placed style in the context of shoreline dating. Simplified, the large naturalistic animals have been interpreted as the oldest, and the style gradually becomes more schematically closer to the Bronze Age. Style dating and shoreline dating, however, have major challenges that have not been problematized thoroughly. The style concept has never been properly defined. The thesis’ review of the research history revealed that scientists use the concept in different ways, but it has also been used on different levels; at an overall level and at an individual level. The rock art were made by individuals who were shaped by their training and the time people lived in. In this way, traditions, group identity and individual preferences can appear in the same figure. My contribution has been to break free from the chronological aspect and try to find patterns in how the figures were created, and what this can tell about the people who created the rock art. The figures show variations, but also similarities in the way they are constructed. The thesis is therefore based on three levels; 1.gestalt (standard shapes which can relate to different traditions), 2. types (learned attributes /elements) and 3. style (the individual expression). This explains why there seems to be some standard construction frames, but also that the figures show variations at the same time. Similar style can mean similarity of time and that the figures are made by the same person, but different styles can also mean similarity of time - just that the figures were made by different individuals. Most of the sites appear to have been used for several occasions, when most sites show great variation in gestalts, types and styles. It's also possible to see similarities between sites over short and long distances, which can be interpreted as contact and communication lines in the landscape. However, there are examples of figures from different sites at different sea levels, which show great similarities. Suggesting that not all rock art sites were shore bound. This work is a regional study, but the method can be adapted to other material. With my thesis I want to show the complexity of the material, which opens up new ways of interpreting the rock art. It also shows that there is more information to be gained from the rock art, by seeing the individual in the process of making rock art.