Skeptiske leger og tomme senger? Bruken av de kommunale akutte døgnplassene

Abstract

Kommunale akutte døgnenheter (KAD) skal etableres i alle landets kommuner fra 2016, men flesteparten av kommunene har allerede åpnet sine KAD-tilbud. Blant de som har åpnet KAD ligger belegget i gjennomsnitt på 30 prosent, og manglende kunnskap om og tillit til tilbudet blant legene blir ofte gitt skylden for at sengene i stor grad står tomme. Hensikten med denne studien er å undersøke forhold som har betydning for bruken av KAD-plassene, deriblant forholdet til legene og forskjeller i innleggelsesrutiner mellom KAD og sykehus. Hvilke forhold kan forklare den varierende beleggsprosenten i de kommunale akutte døgnenhetene? Studien baserer seg på nasjonal statistikk om bruken av KAD-sengene og kvalitative data fra intervjuer med nøkkelpersoner fra ni akuttenheter. Studien viser at flere forhold har betydning for bruken av KAD-sengene i kommunene. Både legenes manglende kunnskap om, og tillit til, det kommunale akutte døgntilbudet samt deres holdning til økt ansvar for behandlingen av pasientene er med på å forklare hvorfor bruken er lav i noen kommuner og høy i andre. Videre indikerer studien at også andre forhold, som geografisk avstand, kommunenes tradisjon for akuttbehandling i sykehjem, variasjoner i antall henvisninger fra sykehus, lengden på KAD-oppholdene og overetablering, er av stor betydning for bruken av tilbudet. Rapporten setter spørsmålstegn ved den sentrale rollen legene, og da spesielt fastlegene, har fått i forklaringen på den lave kapasitetsutnyttelsen i de kommunale akutte døgnenhetene i tidligere undersøkelser. Mangfoldet blant kommunene og de kommunale akutte døgnenhetene betyr at årsakssammenhengen bak den varierende bruken av KAD-plassene er svært kompleks. Andre forhold som geografisk avstand, kommunenes tradisjon for akuttbehandling i sykehjem og variasjoner i pasientgrunnlaget er også av avgjørende betydning for beleggsprosenten i akuttenhetene.