Personlighetsproblematikk blant pasienter med tvangslidelse

Abstract

Målet med denne rapporten var å replikere og videreutvikle en studie utført av FalsMStewart & Lucente (1992). I deres studie ble det definert ulike personlighetstyper blant pasienter med tvangslidelse (OCD), og disse ble vurdert opp mot behandlingseffekt av eksponeringsterapi (ERP) for OCD. Tilsvarende ble gjort i den nåværende studien og her kom det frem tre ulike personlighetstyper (klustere) i OCDM utvalget, der en var preget av mye personlighetspatologi, mens de to andre hadde lite personlighetspatologi. I forhold til behandlingseffekt hadde alle pasientene sterke reduksjoner i OCDMsymptomer, uavhengig av om de hadde mye eller lite personlighetsproblematikk. I tillegg var det i hovedsak ikke noen sammenheng mellom nivå av personlighetsproblematikk og alvorlighetsgrad av OCD. Disse resultatene tyder på at det ikke skal være nødvendig å gjøre noen spesielle tilpasninger for at ERPMbehandlingen skal ha god effekt på OCD, selv om pasientene skulle ha ulik komorbid personlighetspatologi. Imidlertid viste det seg at mer personlighetspatologi var knyttet til høyere depresjonsnivåer, både før og etter behandling, og mindre reduksjon i depresjonssymptomer i løpet av behandlingen. Dermed bør terapeuter være oppmerksomme på at OCDMpasienter med komorbid personlighetsproblematikk fortsatt kan være deprimerte ved behandlingsslutt, med tanke på vurdering av behov for videre behandling.