dc.description.abstract | Målet med denne rapporten var å replikere og videreutvikle en studie
utført av FalsMStewart & Lucente (1992). I deres studie ble det definert ulike
personlighetstyper blant pasienter med tvangslidelse (OCD), og disse ble vurdert
opp mot behandlingseffekt av eksponeringsterapi (ERP) for OCD. Tilsvarende ble
gjort i den nåværende studien og her kom det frem tre ulike personlighetstyper
(klustere) i OCDM utvalget, der en var preget av mye personlighetspatologi, mens
de to andre hadde lite personlighetspatologi. I forhold til behandlingseffekt
hadde alle pasientene sterke reduksjoner i OCDMsymptomer, uavhengig av om de
hadde mye eller lite personlighetsproblematikk. I tillegg var det i hovedsak ikke
noen sammenheng mellom nivå av personlighetsproblematikk og
alvorlighetsgrad av OCD. Disse resultatene tyder på at det ikke skal være
nødvendig å gjøre noen spesielle tilpasninger for at ERPMbehandlingen skal ha
god effekt på OCD, selv om pasientene skulle ha ulik komorbid
personlighetspatologi. Imidlertid viste det seg at mer personlighetspatologi var
knyttet til høyere depresjonsnivåer, både før og etter behandling, og mindre
reduksjon i depresjonssymptomer i løpet av behandlingen. Dermed bør
terapeuter være oppmerksomme på at OCDMpasienter med komorbid
personlighetsproblematikk fortsatt kan være deprimerte ved behandlingsslutt,
med tanke på vurdering av behov for videre behandling. | nb_NO |