Equal rights. Equal minds? Evolutionary psychology in a gender egalitarian society: Tests of predictions derived from SST and SRT in Norwegian samples

Abstract

Summary: Despite evolutionary psychology’s considerable theoretical and empirical contribution during the last 30 years, the field is still subjected to criticism. Parts of this criticism relates to the use of certain populations in empirical studies, mainly American undergraduates, and raises the question of whether cultural factors, such as levels of gender egalitarianism in the society sampled, are more important for the maintenance of sex differences than evolved mechanisms. Sexual strategies theory (Buss & Schmitt, 1993), a middle-level theory derived from evolutionary psychology, proposes contextual-specific, evolved psychological mechanisms to explain human sexual behavior. Both sexes have confronted different adaptive problems in long-term relationships (e.g. marriage), as opposed to short-term relationships (e.g. one-night stands) through the course of human evolutionary history. Some of the problems faced by ancestral humans have been different for men and women because of different reproductive constraints and opportunities, e.g. parental certainty and fertility assessment. Several studies have found support for the predictions derived from the theory (e.g. Buss & Schmitt, 1993; Buss, 1998), yet the criticism of samples and the lack of cultural scope has persisted. The social role theory (Eagly, 1987) has focused on the importance of cultural factors when investigating sexual behaviors and preferences, particularly the social roles women and men occupy in the society investigated. More egalitarian societies should accordingly show less sex differences, as the more similar roles of women and men are predicted to reduce the psychological division between the sexes. Studies of sexual psychology in egalitarian societies are therefor of importance in order to investigate which theory’s (SST or SRT) predictions are supported. Norway is one of the most egalitarian societies of the world, and thus studies of samples from Norway should be extremely relevant in order to test predictions derived from the two theories. The few studies that have utilized Norwegian samples have been small in size (e.g. Buss, 1989), or studies have been mainly theoretical (e.g. Kennair, 2008), the exception being Kennair, Schmitt, Fjeldavli & Harlem (2009). The so-far lack of evolutionary psychological empirical studies from Norway raises the following questions: Can predictions from SST be supported in the gender egalitarian society of Norway? Or has the cultural influence of gender equality led to reduction or even absence of sex differences? This thesis is the first to empirically investigate predictions from both theories of sexual psychology in Norway. From a Lakatosian view of science both the predictive power of a theory and the empirical support are important aspects when evaluating the scientific value of those theories. Thus, the best way to evaluate both SST and SRT is in a near gender egalitarian society in order to investigate which predictions derived from the different theories are empirically supported. Aims This thesis has several aims: Do mate preferences and sexual psychology change as a function of the equality between women and men in Norway compared to less egalitarian societies, as proposed by SRT? Can empirical findings from less egalitarian societies be replicated in Norway? Are theories from the field of evolutionary psychology, more specifically SST, a relevant framework even in an egalitarian society? Results Compared to SRT, predictions from SST are mainly supported in the four papers. Results from the studies suggest large sex differences in mating related behavior and preferences (e.g. actual age gap between self and partners, preferred age of partners, motivations for sexual intercourse, who initiates sexual intercourse), as well as an influence of mating context (e.g. differences between long-term oriented and short-term oriented participants in motivations for sexual intercourse, differences in factors predicting initiating sexual intercourse between longterm and short-term oriented participants) and hormonal influence on sexual behavior (differences between normally cyclic women and women using contraceptives on sexual behavior). Discussion The papers covered both mating preferences and sexual motivations (age preferences in Paper I, sexual desire and motivations for initiation of sexual intercourse in Paper II, motivations for sexual intercourse in Paper III), actual sexual behavior and partner choice (actual partner choice and age in Paper I, initiative to previous sexual intercourse in Paper II, and different types of actual sexual behavior in Paper IV). Both the magnitude of the sex differences in the studies, the specificity of the predictions derived from SST compared to SRT, and the support of most of the predictions from SST, suggests that SST is a superior theory to SRT. The influence of gender equality seems to be relatively weak on behaviors and preferences related to sexual psychology.

Sammendrag: På tross av evolusjonspsykologiens betydelige teoretiske og empiriske bidrag de siste 30 årene, er feltet fortsatt utsatt for kritikk. Deler av denne kritikken omhandler bruken av bestemte populasjoner i empiriske studier, hovedsakelig amerikanske studenter, og stiller spørsmål ved om ulike kulturelle faktorer, som nivå av likestilling mellom kjønnene i ulike samfunn, er viktigere for opprettholdelsen av kjønnsforskjeller enn evolverte mekanismer. Seksuell strategi teori (Buss & Schmitt, 1993), en teori innen evolusjonspsykologi, foreslår kontekst spesifikke, evolverte psykologiske mekanismer som forklaring på menneskets seksual atferd. Begge kjønn har møtt ulike adaptive problemer i langtidsforhold (eks. giftemål), i forhold til korttidsforhold (eks. «one-night stand») i løpet av menneskets evolusjonære historie. Enkelte av problemene våre forfedre stod ovenfor var forskjellige for menn og kvinner, fordi kjønnene hadde ulike reproduktive begrensinger og muligheter, eks. usikkerhet rundt farskap og vurdering av fertilitet hos partner. En rekke studier har funnet støtte for prediksjoner avledet fra teorien (eks. Buss & Schmitt, 1993; Buss, 1998), men kritikken av populasjoner benyttet og mangel på kulturell vinkling har vedvart. Sosial rolle teori (Eagly, 1987) har fokusert på viktigheten av kulturelle faktorer i undersøkelsen av seksual atferd og preferanser, spesielt de sosiale rollene kvinner og menn har i de samfunnene man undersøker. Mer likestilte samfunn vil dermed vise mindre kjønnsforskjeller, da kvinner og menns mer like roller vil redusere de psykologiske forskjellene mellom kjønnene. Studier av seksual psykologi i likestilte samfunn er derfor viktig for å kunne undersøke hvilken teoris (SST eller SRT) prediksjoner som får støtte. Norge er et av de mest likestilte samfunnet i verden, og dermed vil studier med utvalg fra Norge være ekstremt relevante for å teste prediksjoner fra de to teoriene. De få studiene som har benyttet seg av norske utvalg har hatt små utvalgsstørrelser (eks. Buss, 1987), eller så har studiene vært hovedsakelige teoretiske (eks. Kennair, 2008), med et unntak i Kennair, Schmitt, Fjeldavli & Harlem (2009). Dette inntil nå fraværet av evolusjonspsykologiske studier fra Norge fører til følgende spørsmål: Vil prediksjoner fra SST få støtte i et likestilt samfunn som Norge? Eller har den kulturelle påvirkningen av kjønnslikhet ført til reduksjon, eller til og med fravær, av kjønnsforskjeller? Denne avhandlingen er den første til å empirisk undersøke prediksjoner fra begge teorier som omhandler seksual psykologi i Norge. Fra Lakatos sitt syn på vitenskapsteori vil både den prediktive styrken til en teori og empirisk støtte for teorien være viktige aspekter for å evaluere den vitenskapelige verdien av teorien. Dermed vil den beste måten å evaluere SST og SRT være i et nesten likestilt samfunn for å undersøke om prediksjonene avledet fra teorien har empirisk støtte. Mål Denne avhandlingen har flere mål: Vil partner preferanser og seksual psykologi endres som en funksjon av likheten mellom kvinner og menn i Norge sammenlignet med mindre likestilte land, som foreslått av SRT? Kan empiriske funn fra mindre likestilte samfunn replikeres i Norge? Er teorier fra evolusjonspsykologi, mer spesifikt SST, et relevant rammeverk selv i et likestilt samfunn? Resultater Sammenlignet med SRT får prediksjonene fra SST i hovedsak støtte i de fire artiklene. Resultatene fra studiene antyder store kjønnsforskjeller i atferd og preferanser knyttet til seksualitet (eks. faktisk aldersforskjell mellom selv og partner, alderspreferanse, motivasjon for seksuelt samleie, hvem initierer seksuelt samleie), samt en påvirkning av forholdskontekst (eks. forskjeller mellom langtidsorienterte og korttidsorienterte deltakere i motivasjoner for seksuelt samleie, forskjeller i faktorer som predikerer initiativ til seksuelt samleie mellom langtids- og korttidsorienterte deltakere), og hormonelle påvirkninger på seksual atferd (forskjeller mellom kvinner med naturlig syklus og kvinner som benytter hormonell prevensjon i seksual atferd). Diskusjon Artiklene dekker både preferanser og seksuell motivasjon (alderspreferanser i artikkel I, seksuell lyst og motivasjon for initiativ til seksuelt samleie i artikkel II, motivasjon for seksuelt samleie i artikkel III), faktisk atferd og partnervalg (faktisk partner valg og alder i artikkel I, initiativ til tidligere samleie i artikkel II, og ulike typer av seksual atferd i artikkel IV). Både størrelsen på kjønnsforskjellene i studiene, spesifisiteten av prediksjonene utledet fra SST sammenlignet med SRT, og støtten til de fleste prediksjonene fra SST, tyder på at SST er en overlegen teori sammenlignet med SRT. Påvirkningen av likestilling mellom kjønnene synes å være relativt svak på atferd og preferanser relatert til seksual psykologi.