Kjerringa mot strømmen - En kvalitativ analyse av hvordan høyt utdannede kvinnelige tilbakeflyttere posisjonerer seg til bygda

Abstract

Formålet med denne studien har vært å se på hvordan høyt utdannede kvinnelige tilbakeflyttere posisjonerer seg til bygda. For å belyse dette har jeg sett på hvordan de har forholdt seg til både bygda og byen i ungdomsårene og etableringsårene. Jeg har sett spesielt på hvorfor byen og høyere utdanning synes å være foretrukket i ungdomsårene, hvilken forståelse tilbakeflytterne har av bygd og by, samt hvilke mekanismer som lå bak valget om å flytte tilbake til hjembygda etter endte studier. Oppgavens tema har blitt belyst gjennom to ulike perspektiver på aktør og aktørens handlingsrom, representert ved to kjente sosiologer; Pierre Bourdieu og Anthony Giddens. Dette har blitt gjort for at studien skal få et bredere og mer nyansert forklaringsmønster på mobilitet. Det blir tatt utgangspunkt i tidligere mobilitetsforskning samt eget datamateriale på fire dybdeintervjuer med kvinner (25-35 år) som er oppvokst i samme bygd. Studien viser at mobilitet er et komplekst tema. Bygda og byen brukes ut i fra de behovene som oppstår i ulike livsfaser. I ungdomsårene oppleves bygda ofte som liten og gjennomsiktig, men samtidig trygg. Tilbakeflytterne ser imidlertid på det som utviklende å bryte ut av bygdas trygge rammer i ungdomsårene. De mener at man utvikler seg hvis man kommer seg bort fra det som er vant. Etter hvert som en blir eldre og skal etablere seg kommer bygda mer til sin rett igjen. Da søker en seg tilbake til den trygge oppveksten man selv hadde, og ønsker å videreføre denne til egne barn. Vi skal også se at de høyt utdannede kvinnelige tilbakeflytterne posisjonerer seg selv i forhold til bygdekvinner uten høyere utdannelse. Disse to gruppene har lite til felles og samhandler derfor lite med hverandre.