| dc.description.abstract | Skillet mellom stat og kirke var et faktum 21. mai 2012. Hvilke endringer dette får for organiseringen av kirken videre er en omfattende diskusjon man nå er godt i gang med. Med 1627 kirker og flere andre bygg jevnt fordelt ut i alle landets kommuner, forvalter kirken en relativt stor eiendomsmasse. Ansvaret for kirkebyggforvaltningen ligger i dag til det kirkelige fellesrådet i hver kommune. Tilstanden på kirkene er en utfordring. Flere rapporter de siste årene forteller om et betydelig vedlikeholdsetterslep. Totalt snakkes det om rundt 10 milliarder kroner. Utfra overnevnte bakgrunn har det vært interessant å utrede følgende problemstilling: «Oppgaven skal undersøke hvordan dagens kirkebyggforvaltning kan utvikles videre for å møte nye krav innen forvaltning, drift og vedlikehold i en framtidig kirkeordning.» For å angripe problemstillingen på en strukturert og håndterbar måte, har jeg arbeidet meg systematisk gjennom følgende fem forskningsspørsmål: 1. Hvordan forvaltes kirkens bygningsmasse i dag? 2. Alternative modeller innen kirkebyggforvaltning er gjennomført noen steder, hva er erfaringene fra disse? 3. Hvordan har Sverige løst sin kirkebyggforvaltning etter deres skille mellom kirke og stat? 4. Hvordan organiseres eiendomsforvaltningen i kommune-Norge? 5. Hvordan har andre store offentlige eiendomsforvaltere som Statsbygg, Forsvarsbygg og Sykehusbygg HF organisert sin forvaltning? Gjennom bruk av kvantitative metoder som spørreundersøkelse og litteratur- og dokumentgjennomgang har jeg kartlagt teori og praksis innen fagområdet. Relevant teori er presentert. Tilstanden for dagens kirkebyggforvaltning er undersøkt. Her er en egen spørreundersøkelse blant landets kirkeverger gjennomført. Også andre undersøkelser omkring kirkelig eiendomsforvaltning er dokumentert. Funn og resultater er presentert i oppgaven. Sverige gikk for vel ti år siden gjennom en lignende prosess med staten som det Den norske kirke gjennomfører nå. Det har vært interessant å se hvordan de i etterkant har organisert sin kirkebyggforvaltning. Gjeldende praksis hos andre sammenlignbare norske eiendomsforvaltere er kartlagt. Varianter innen kommunal eiendomsforvaltningen er undersøkt. De store nasjonale aktørene som Statsbygg, Forsvarsbygg og Sykehus HF er gjennomgått og de ulike ordningene er vurdert. Diskusjon: I diskusjonskapittelet er resultatet fra spørreundersøkelsen diskutert opp mot relevant teori. Løsningsforslag og sammenligninger med praksis hos andre aktører er også tatt med i diskusjonen. Sist i diskusjonen er fire alternative modeller til framtidig kirkebyggforvaltning analysert. De fire modellene er: 1. Fellesrådsmodellen/kommunerelatert modell (dagens løsning) 2. Prostimodellen 3. Bispedømmemodellen 4. Nasjonal modell Avslutningsvis er SWOT-analyser gjennomført for å sammenligne de to mest aktuelle modellene, bispedømmemodellen og nasjonal modell. Konklusjon: Konklusjonen er todelt. Først kommer en anbefaling jeg mener må gjelde uavhengig av valg av modell for framtidig kirkebyggforvaltning. Anbefalingen er som følger: - Rollene eier, forvalter og bruker må tydeliggjøres bedre, og grensesnittet mellom dem må avklares og defineres. - Tydelig skille mellom kjernevirksomheten og støttefunksjoner. - Eiendomsenhetene må etableres som egne resultatområder for å synligjøre kostnader til bygg- og eiendomsforvaltningen. - Innføring av reell husleieordning der kostnadsdekkende leie er hovedprinsippet. - Mest mulig likhet i kirkebyggforvaltningen uavhengig av enhetenes størrelse, økonomi og geografi. Andre del av konklusjonen er valget av modell. Min konklusjon på dette er at det bør etableres et nasjonalt foretak innen kirkebyggforvaltning – «Kirkebygg Norge». Utfra gjennomgangen som er presentert i oppgaven mener jeg det er godt belegg for å konkludere med at dette er den beste løsningen. En overordnet nasjonal kirkebyggforvaltning vil kunne rette opp i de utfordringene kirken har med bygningsmassen i dag, og samtidig være klar til å møte nye krav innen forvaltning, drift og vedlikehold i en framtidig kirkeordning. | nb_NO |
