| dc.description.abstract | Politisk tillit er avgjørende for demokratiets legitimitet, og en forutsetning for troverdige institusjoner som kan utgjøre et bindeledd mellom folket og staten. Politisk mistillit er derimot en arv fra det kommunistiske styret som regjerte i den tidligere Sovjetunionen, og har påvirket disse statene også etter Sovjetunionens fall. I etterkant av Sovjetunionens oppløsning, var det derfor knyttet store forventninger til hva de 15 uavhengige statene ville få til angående utvikling av demokratiske institusjoner. Forventningene har ikke blitt levd opp til, og statene har med få unntak aldri nådd de samme demokratinivåene som i vestlige stater. Parallelt med denne utviklingen, har den politiske tilliten ei heller nådd de samme nivåene som i etablerte demokratier. Forklaringer på utvikling og variasjon i politisk tillit, har ofte vært knyttet til institusjonelle faktorer som regimetype. Denne analysen har i tillegg til betydningen av regime, også sett på hvordan etniske skillelinjer påvirker utviklingen av politisk tillit i post-sovjetiske stater – en faktor det tidligere ikke er forsket på for disse statene som gruppe. Ved å anvende en kvantitativ multippel regresjonsanalyse, finner jeg at en økning i generalisert tillit gir den positive effekten på utvikling av politisk tillit som forventet. En økning i etnisk fraksjonalisering, etnisk polarisering, grad av eksklusjon fra politisk makt, samt demokratinivå påvirker alle utviklingen av politisk tillit, men ikke med den negative effekten som forventet. | nb_NO |
