Unge voksne på Tinder : en kvalitativ studie

Abstract

Denne studien undersøker Tinder som arena for selvpresentasjon. Gjennom kvalitative intervjuer med syv studenter mellom 20 og 30 år, har jeg søkt svar på hvordan en presenterer seg selv på Tinder, hvordan en vurderer andre brukeres selvpresentasjon, samt implikasjoner av Tinder. I samsvar med Bourdieu (1986), undersøker jeg Tinder som et sosialt-­‐felt. For å belyse kommunikasjon og presentasjon innenfor Tinder-­‐feltet, benyttes Goffmans (1992) teoretiske perspektiv om selvpresentasjon. Studien viser at bilder er hovedfunksjonen for både presentasjon og vurdering. Informantene presenterer seg selv ved hjelp av kulisser, rekvisita og utsmykking. De velger en mest mulig attraktiv selvpresentasjon og unngår usannheter som lett vil oppdages ved et møte ansikt til ansikt. Presentasjonen er også påvirket av sosialt definerte attraktive egenskaper. Det teknologiske aspektet ved Tinder muliggjør en kontrollert form for inntrykksstyring, ved at en har større betenkningstid ved kommunikasjon og mulighet for å søke råd blant venner med kunnskaper om attraktiv presentasjon. Chat-­‐feltet fungerer som en arena for selvpresentasjon og vurdering. Smileansikt og symboler fungerer her som en erstatning for kroppsspråk og for å unngå misforståelser. Informantene benytter seg av vurderingsstrategier for en effektiv vurdering av andre brukere, for å avsløre usannheter og for å avsløre lite attraktive egenskaper. Den skriftlige kommunikasjonen i chatten danner et vurderingsgrunnlag for informantenes avgjørelse om å møte en annen bruker. Vurdering i chat-­‐feltet oppleves også som trygt, dersom en ønsker å avslutte kommunikasjon uten ubehagelige sanksjoner. Tinder har også ifølge informantene implikasjoner ved at (1) de opplever objektivering og konkurranse i samsvar med en markedsstruktur (2) nettdating er blitt vanlig og akseptert (3), de kommuniserer med fremmede, på grunn av normer for interaksjon på Tinder (4), de flørter mer i hverdagen og (5) og de går på date.