| dc.description.abstract | Vedlikehold av kommunale bygg har over år blitt omtalt i utredninger og undersøkelser, fra Eikelandsutvalgets overlevering av NOU 2004:22 «Bedre bygg gir mer til alle», via Multiconsult og PwC’ rapport om vedlikeholdsetterslep i 2008 til Rådgivende ingeniørers forening (RIF) sin «State of the nation 2015». Offentligheten blir gjort tydelig oppmerksom på hvordan det står til med den kommunalt eide bygningsmassen. Og det står ikke bare bra til. Oppgaven stiller spørsmålet: Hvordan skape interesse blant politikerne?, og svarer på det gjennom forskningsspørsmålene: - Har politikerne som eiere mangler informasjon som er tilgjengelig og forståelig? - Øves det for lite påtrykk lokalt for å få til en endring til bedre og mer vedlikehold? - Har kommunene den nødvendig og god nok kompetanse på dette området? Litteraturkapitlet presenterer aktuell teori omkring temaene som reises gjennom forskningsspørsmålene, nærmere bestemt om prinsipper for eiendomsforvaltning, om vedlikehold og vedlikeholdsstrategi, samt bruk av nøkkeldata til formidling av styringsinformasjon til overordnet nivå. Det gis og en gjennomgang av bakgrunn og bruk av lobbying og påvirkningsmåter av politikere, for å kunne vurdere om dette kan være angrepsvinkelen til å skape interesse og engasjement. Hensikten bak dette er tanken om at politikere vil fatte interesse for det befolkningen/velgerne er opptatt av. Litteraturstudie og spørreundersøkelse ble valgt som metode. Litteraturstudiet ga både innsikt om emnene og bakgrunn for utforming av spørsmål til videre undersøkelse. Som spørreverktøy benyttet jeg Questback, et meget anvendelig og effektivt hjelpemiddel. Oppgavens spørreundersøkelse ble sendt til politikere i utvalg med ansvar for eiendomsforvaltning og administrativt ansatte innen samme fagfelt i de fire nord-Jæren kommunene Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger. Kommunene samarbeider tett på flere felt, men enda ikke innen drift og forvaltning av bygg. Spørreundersøkelsen viser at det er stort sammenfall i besvarelsene av gruppene politikere og administrativt ansatte. Oppfatningen av den bygningsmessige tilstand er i hovedsak lik og det pekes i all hovedsak på de sammen forutgående årsakssammenhenger om har ledet til dagens situasjon. Manglende politisk prioritering, samt Mangel på langsiktige mål og planer pekes ut som de to vesentligste årsaksforklaringene. Dette samsvarer godt med hva Eikelandutvalget påpekte i NOU 2004:22. Av tiltak som kan ha stor betydning for å få til en klar heving av vedlikeholdet, peker begge gruppene på at det bør utarbeides En plan/strategi for vedlikehold, at Jevnlig informasjon om tilstand og vedlikeholdsbehov vil bidra til å være målrettet, og i tillegg at det bør være Fokus på planlagt vedlikehold. Videre fremkommer det at det er overveldende enighet om at planmessig vedlikehold gir lavere kostnader i det lange løp, men politikerne har lettere for å bevilge penger til nybygg og investeringer enn å bruke disse midlene til nødvendig vedlikehold. Med informasjon som er nødvendig, lett forståelig og oppdatert gjøres fagområdet tilgjengelig og forståelig for dem som er interessert. Infomrasjonen vil inneholde oversikt over alle bygg, tilstand, ressursbruk og utvikling gjennom bruk av de bevilgede ressursene. Utesking av de rette nøkkeldataene for videre oppfølging og rapportering vil være en nødvendig øvelse som administrasjon og politikere må gjøre sammen. Spørreundersøkelsen avdekker videre at politikere er mer positive til lobbying enn administrativt ansatte. Politikerne ser på lobbying som en alternativ informasjonskilde og kan benytte den informasjonen de mottar videre i saken. Lobbytrykket er ikke stort og byrdefullt på den lokalpolitiske arena knyttet til eiendomsforvaltning, så det er et mulig spillerom som kan anvendes for påvirkning av politikerne i aktuelle saker. For ansatte i en kommune kan denne måten å påvirke eller informere om en sak på være problematisk i forhold til lojaliteten til linjeorganisasjonen. Lobbying er nok derfor en lite brukt kanal i så måte, men kan fungere som «nødventil». Avslutningsvis besvares forskningsspørsmålene og hovedspørsmålet: Kan vedlikehold bli politisk interessant? Med styrket kompetanse hos involverte parter, utvikling av en eiendoms-strategi og vedlikeholdsplaner slik at politikerne og eiendomsforvalterne får et felles utgangspunkt for hyppigere informasjons- og nøkkeldatarapportering, vil eiendomsforvaltningen ventelig komme høyere opp på den politiske agendaen. Undersøkelsen viser at det er egentlig stor enighet om både mål og middel. Politikerne må ta ansvar for å løfte blikket og lære sin rolle som strategisk eier av byggene, så får administrasjonen ta ansvar for å løfte informasjonsnivået både kvalitativt og kvantitativt til understøttelse av politikernes strategiske mål og egne produksjons og styringsmål. | nb_NO |
