| dc.description.abstract | Teorien viser at tilstandene i ferdige bygg i altfor mange tilfeller avviker fra funksjonskrav og ytelser, noe som har direkte innvirkning på energibruken. Årsakene til dette kan være sammensatte og ligge både i prosjektets tidligfase, i prosjekteringen, utførelsen, eller i driftsfasen. Det er begrenset med studier av energibruk i yrkesbygg med lavenergi- og passivhusstandard i Norge, men funn fra studiene som er gjennomført viser at det er avvik i energibruken hos flere av de undersøkte byggene. Formålet med denne oppgaven har vært å analysere om energibruken i tre utvalgte bygg med lavenergi- og passivhusstandard avviker fra prosjekterte mål, og om det er en sammenheng mellom eventuelle avvik og forutsetningene for å oppnå målene. I analysene er det sett på hvilken betydning kunnskap og kompetanse har for å oppnå planlagte resultater, og om organisering av driftsforvaltningen har betydning for oppnåelsen av resultatene. Med bakgrunn i disse forutsetningene er det gjennomført casestudier ved byggene hvor problemstillingen er definert som; Er det avvik mellom faktisk energibruk og prosjekterte mål i tre utvalgte bygg, og kan avvikene ha sammenheng med forutsetningene samt driftsforvaltningens kunnskap, kompetanse og organisering? Hovedfunnene viser to ulike resultater knyttet til avvik mellom målt netto energibruk og beregnet netto energibehov for casebyggene. Målt totalt netto energibruk ved casebyggene Strindfjordvegen 1 og Energibygget Lerkendal var høyere enn beregnet, mens målt totalt netto energibruk i casebygget Miljøhuset GK var lavere enn beregnet. På bakgrunn av undersøkelsene kan det konkluderes med at det er sammenheng mellom energibruken og forutsetningene for å oppnå energimålene i FDVU- fasen, samt kunnskap, kompetanse og organisering av driftsforvaltningen. Det er derimot ikke mulig å knytte de konkrete resultatene ved casebyggene til en årsak i forutsetningene da det er ulike forhold som innvirker på resultatene. Årsakene til avvikene i energibruken er sammenfallende for alle casebyggene og har sammenheng med behovet for energi til romoppvarming og ventilasjonsoppvarming, samt lys og teknisk utstyr i form av internlaster. Dette er energiposter som er avhengig av drift og bruk av bygget, men som kan reduseres dersom driftsforvaltningen ved hjelp av analyser, kunnskap og kompetanse optimaliserer av driften. I beregningene er det anvendt normerte verdier fra NS 3031 som ikke stemmer med reelle verdier for temperatur, internlaster, driftstid, virkningsgrader og samtidighetsfaktorer på byggene. Avvikene i netto energibruk i forhold til beregnet netto energibehov blir derfor ikke helt korrekte. Resultatene viser likevel trender og årsakssammenhenger i energibruken og er et godt utgangspunkt for analyser. Tverrfaglig kunnskap, samt kontinuitet i kunnskapen gjennom hele utviklings- og prosjekteringsfasen, bidro til å sikre kvalitetene i energiytelsene til casebyggene. Involvering av driftsforvaltningen var derimot begrenset og prosjektene hadde derfor ingen driftserfaringer som grunnlag for valgene. Manglende kunnskapsoverføring fra prosjektering til driftsforvaltningen, samt manglende opplæring og innføring i nødvendige driftsparametere, var også grunnleggende årsaker til manglende kunnskap i driftsforvaltningen. Feil drift kan være en direkte årsak til avvik i energibruk. Avvik i behovsforståelsen mellom driftsforvalter og eierne avslørte en manglende FM-strategi i alle driftsforvaltningene. Dette har en direkte sammenheng med avvik i flere av driftsresultatene, men kunne blitt avdekt av driftsforvaltningen gjennom kontinuerlige funksjonskontroller. Uklar organisering og manglende ledelse har også betydning for resultatene. På taktisk nivå i driftsforvaltningen manglet lederkompetanse og analytiske evner for å kunne ligge i forkant av utviklingen på byggene. I arbeidene med oppgaven ble det gjennomført litteraturstudier av teori og tidligere forskning, samt gjennomført casestudier som inkluderte en gjennomgang av de teoretiske forutsetningene for energiberegningene, samt datafangst av energibruken i 2014. Analysearbeidet omfattet bearbeidelse av datafangsten, observasjoner på byggene for å observere spesielle forhold, samt intervjuer av respondenter for eier og driftsforvaltningen. | nb_NO |
