| dc.description.abstract | I samarbeid med Multiconsult AS ble det foretatt en metodisk prøvetaking på en eiendom for å studere ulike prøvetakingsmetodikker. Det ble gravd 4 prøvesjakter med gravemaskin, ned til 1,5-2,5 m dybde. Fra hver sjakt ble det tatt ut fire ulike prøveserier. Dette var en prøve for hvert masselag, en prøve for hver halvmeter, en prøve for hver meter og en prøve for hele sjaktens profil. I tillegg ble det også tatt ut duplikatprøver i fra sjakt 1 og 2.
Prøvene ble tørket og homogenisert på laboratoriet. Alle prøvene ble dekomponert med 9 mL 50 % v/v salpetersyre i UltraClave. For 2 av prøvene ble det dekomponert 10 paralleller med tre ulike syreoppslutningsteknikker i UltraClave. Dette var 9 mL 50% v/v salpetersyre, 3 mL 50 % v/v HNO3 og 1 mL (1,1 g) konsentrert flussyre, og 5 mL konsentrert HNO3 og 0,5 mL H2O2. Glødetapet til samtlige prøver ble også bestemt. Prøvene ble analysert for innhold av arsen, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel, bly og sink ved hjelp av HR-ICP-MS.
Det ble observert en relativt stor spredning i datasettene for parallellene. Det gjennomsnittlige standardavviket lå på 18-30 % for de tre ulike dekomponeringsteknikkene. Det ble observert at høy spredning kombinert med høye konsentrasjoner, kunne gi utslag på i form av hvilken tilstandsklasse prøven ble satt i. Det ble også observert at duplikater som avviker fra 1:1 forholdet ofte stammer fra prøver som dekker flere masselag i jordprofilen.
De tre ulike dekomponeringsteknikkene ble sammenlignet ved uparet t-test. Datasettene i denne oppgaven var ikke overbevisende nok til å kunne påvise noen tydelige signifikante forskjeller mellom metodene. Men det frarådes å benytte flussyredekomponering, da dette kan gi feil inntrykk av områdets forurensningsgrad.
Under sammenligningen av de fire prøveseriene ble det observert en fortynning av forurensningen når man gikk fra et lag til et mektigere lag. Men det ble også observert at renere masser ble forurenset av sterkt forurensede masser når man gikk fra et lag til et mektigere lag. Det anbefales å ikke bruke vertikale blandprøver, det vil si jordprøver som går over flere sjikt.t prøvetaking ser ut til å være godt egnet for kartlegging av forurenset grunn.
For deponering av avfall vil prøveserier som går over store dybder, for eksempel profil og metersprøver, medføre at større mengder masser må fjernes ved en eventuell opprydding. Ved lagdelt prøvetaking kan man se om forurensningen ligger isolert i ett eller flere lag og dermed gjøre en kvalifisert vurdering på hvor mye masse som må fjernes. Økonomisk sett er dette mer gunstig for tiltakshaver, da man slipper fjerning av unødvendig mye masser. | |
