Hvilken utfordringer beskriver radiografene at de møter med barn på radiologiske undersøkelser og hvordan håndterer de disse utfordringene?

Abstract

NORSK: Hensikt: I denne oppgaven ønsker jeg å finne ut hvilken utfordringer radiografer beskriver de møter på med barn på en radiologisk undersøkelse, og hvordan de håndterer dem. Metode: Det ble valgt kvalitativ forskningsmetode til denne studien, og det ble gjennomført intervjuer som datainnsamlingsmetode ved et av sykehusene i Oslo. Funn: Den største utfordringen radiografene møtte på ligger i kommunikasjonen, ettersom barnets språkkunnskaper er begrenset. Bruk av kroppsspråk, avledning og samarbeid med foreldre noen av tiltakene radiografene bruker for å gjennomføre undersøkelsen. Konklusjon: Ettersom det er individuelle forskjeller mellom hvert barn som kommer til en radiologisk undersøkelse, bør en radiograf tilegne seg mer kunnskap innen barneradiografi, da god kontakt mellom radiograf og barnet er avgjørende for en god undersøkelse.

ENGLISH: Main goal: The purpose of this thesis is to find out what kind of challenges the radiographers face when examining children in a radiology department. Method: A qualitative method has been chosen in this thesis, and some interviews were conducted as a data collection method at one of the hospitals in Oslo. Result: One of the biggest challenges the radiographers may face in contact with children during a radiological examination, lies in communication, due to limitations in a child’s language skills. The use of body language, diversion and cooperation with the parents are some of the measures the radiographers use to complete the examination successfully. Conclusion: As there are individual differences between each child who comes to a radiological examination, a radiographer should acquire more knowledge in the field, when contact between the radiographer and patient is essential for a good survey.