Evalueringsrapport fra prosjektet «Ferdig rehabilitert, men ikke ferdig». Utprøving av modell for et helhetlig og koordinert rehabiliteringsforløp for brukere i yrkesaktiv alder med kognitive endringer

Abstract

Prosjekt «Ferdig rehabilitert, men ikke ferdig» har utarbeidet og prøvd ut en modell for et helhetlig og koordinert rehabiliteringsforløp for brukere i yrkesaktiv alder med kognitive endringer og deres pårørende. Modellen bygger på innspill og erfaringer både fra pasienter, pårørende, interesseorganisasjoner og tjenesteapparatet. I prosjektet ble det lagt vekt på tre grupper som ofte har utfordringer knyttet til kognitive vansker; personer som har hatt hjerneslag, MS pasienter og personer med traumatisk hjerneskade. Prosjektets overordnede mål var at brukerne skal motta et individuelt rehabiliteringstilbud som er tilpasset egne ressurser og å få et meningsfullt innhold i hverdagen. Et annet mål var at pårørende opplever å være en ressurs for brukeren, samtidig som de får støtte i ny rolle og livssituasjon. Det var også et viktig mål at ansatte får styrket og anvender relevant kompetanse. Til slutt ønsket prosjektet å bidra til at tjenestene tilrettelegger for økt samhandling mellom ansatte på tvers av tjenester og nivåer. Modellen som ble utviklet er prøvd ut på 15 brukere. Erfaringer knyttet til rehabilitering i modellen er samlet gjennom intervju med brukere, pårørende og ansatte. Resultatene viser at målene i prosjektet i stor grad er oppnådd. Brukerne utrykker at de er fornøyd med rehabiliteringstilbudet de har mottatt. Rehabiliteringen viser også gode resultater målt på pasientspesifikk funksjonskala. Brukerne påpeker samtidig at det er viktig med vedvarende oppfølging og kontinuitet i kontakt som etableres med koordinator. Både brukere og ansatte fremhever kompetanse og forståelse for kognitive endringer som viktig. Gjennom økt kompetanse føler brukerne at tjenesteapparatet i stor grad ser dem og deres situasjon. De ansatte fremhever også at ny kompetanse gjør at de ser andre behov hos brukerne enn tidligere. Intervjuene peker på at kompetansehevingen i prosjektet har vært positiv og kommet brukerne til gode i form av mer tilpassede rehabiliteringstilbud. Prosjektet har lagt til rette for bedre samhandling knyttet til pasientgruppen. Dette blir særlig trukket frem i læringsnettverket der ulike aktører har kunnet sitte sammen, bli kjent og etablere felles forståelse. Å ha en felles arena gir også mulighet for å etablere en bedre kjennskap og oversikt over de ulike tilbudene som finnes for denne brukergruppen. Resultatene viser at måloppnåelsen om at de pårørende opplever å være en ressurs for brukeren, og at de opplever støtte i sin nye livssituasjon har vært utfordrende å nå. De pårørende er godt fornøyd med rehabiliteringstilbudet til brukerne, men etterlyser både mer involvering, opplæring og støtte i rollen som pårørende. Prosjektet konkluderer med at modellen er et godt utgangspunkt for å yte et godt tjenestetilbud til denne brukergruppen. Nye arbeidsmåter og et mer tilpasset tjenestetilbud har ført til gode resultater for målgruppen. Prosjektet har også avdekket flere mangler og forbedringsområder som det er grunn til å arbeide videre med.