Bare en jævla boks? : en analyse av visjonsarbeidet knyttet til avanserte måle- og styringssystemer (AMS)

Abstract

I denne oppgaven undersøker jeg hvordan forskjellige deler av matbransjen tillegger mekanisk utbeinet kjøtt (MUK) forskjellige kvaliteter og verdier. Disse aktørene har ulike måter å snakke om MUK på, i tillegg til de forholder seg til råvaren på forskjellige måter. Produksjonen av MUK startet på 1950-tallet i USA, som en metode for å utnytte mer av slaktede dyr. Etter hvert begynte myndighetene å regulere denne råvaren. I 1994 kom MUK for første gang inn i det norske regelverket. MUK gikk fra å være en råvare innenfor industrien til å bli et regulert begrep.

I 2012 var MUK en av sakene på VGs forside to ganger. Debatten som fulgte i VG disse to dagene, og i andre medier, viste frem ulike aktører sine holdninger til MUK. I denne diskusjonen ble det klart at det hersket, og fortsatt hersker, forskjellige syn på om MUK er et produkt som bør tas i bruk i matvarer eller ikke.

I denne oppgaven har jeg benyttet meg av ulike kilder. Hovedkildene mine har vært intervjuer med representanter fra Mattilsynet, Nortura, Unil og Rema 1000. I tillegg har jeg tatt i bruk dokumentmaterielle som forskrifter, forskningsartikler, avisartikler og bøker for å svare på problemstillingen.

Jeg har benyttet meg av de tre STS-perspektiver script, innramming og grenseobjekt. Disse har jeg brukt til å se på hvordan MUK har beveget seg fra å være en måte å utnytte slaktede dyr mer til å bli et komplekst regulert begrep. I denne oppgaven viser det seg etter hvert at MUK har gått fra å være en «ting», en råvare innenfor industrien, til å bli flere «ting» etter at den ble lagt frem i offentligheten. Forskjellige deler av matbransjen tillegger MUK kvaliteter og verdier som ikke er sammenfallende nok til å lage en konstruksjon av råvaren, dermed blir det flere konstruksjoner.