Det målbare mennesket : En kvalitativ studie av unge kvinners bruk av treningsapper.

Abstract

Teknologi har med tiden blitt en sentral aktør i samfunnsbildet. Særlig den teknologien som dreier seg rundt vår identitet og personlige hverdagspraksis er gjenstand for diskusjon og forskning. I denne oppgaven skal jeg studere en stadig mer populær teknologi som har blitt tilgjengelig gjennom smarttelefonen: treningsapper. Treningsappene har ofte som mål å fungere som brukerens personlige trener. De måler distanse og tid på joggeturen, sporer løypene en springer, registrerer styrketrening, beregner kaloriforbrenning, teller skritt, instruerer økter og lager treningsplaner. På bakgrunn av dens intervenerende rolle i brukernes liv, preges mediediskusjonene som regel av engasjement, bekymringer og entusiasme blant debattantene, som samtidig gjør denne oppgaven aktuell. Problemstillingen lyder som følger: Hvordan bruker folk helseapper, og hvorfor? Analysen baseres på to teorier innen STS som belyser forholdet mellom menneske og teknologi: script og domestisering. Undersøkelsen foretas med utgangspunkt i kvalitativ metode og individuelle intervju. Data består av seks kvinnelige studenter i 20-årene, som alle bruker treningsapper. Oppgaven viser blant annet at treningsappene i mange tilfeller ikke ble tolket slik produsentene forventet det. For eksempel reklamerte treningsappene for deling av treningsøkter på Facebook, noe informantene hadde store aversjoner mot. De var heller kritiske til teknologien, og snakket om hvordan konstant selvmåling kunne ha både fordeler og ulemper. Jeg fant også at informantene domestiserte teknologien på ulike måter. Noen brukte den for å jobbe seg mot spesifikke mål, noen ønsket å forbedre resultatene fra gang til gang, og noen trengte bare en tallmessig oversikt over treningen sin. Avslutningsvis vil jeg reflektere rundt funnene, og hva disse betyr for teknologiens rolle i samfunnet. Selv om funnene ikke kan generaliseres, kan de forklare et fenomen, som viser at stadig flere måler treningen sin, selv om de kanskje er bevisste på de konsekvensene fokuset kan ha.