Er bruk av dagbok hensiktsmessig for å fremme bearbeidelse av intensivpasientens opplevelser fra intensivoppholdet?

Abstract

Jeg har i denne hovedoppgaven sett nærmere på temaet dagbok til intensivpasienten. Formålet med oppgaven er å få en forståelse av hvilken hensikt bruken av dagbok har for intensivpasientens bearbeidelse av intensivoppholdet. For å komme frem til en konklusjon på denne problemstillingen har jeg valgt litteraturstudie som metode. Jeg har brukt pensumlitteratur, i tillegg til artikler funnet gjennom søk i databaser og gjennom bruk av referanser. Hovedoppgaven bygger på litteratur fra de siste 10 årene. De innledende kapitlene tar for seg den kritisk syke pasienten og reaksjoner på et intensivopphold før jeg tar for meg selve dagboken, og hvilken virkning den har på bearbeidelsen av intensivoppholdet. Resultatene av litteraturstudiet viser at dagbok er en viktig intervensjon for bearbeidelsen ved at den hjelper å fylle tomrommet pasienten ofte har i hukommelsen etter intensivoppholdet, samt å realitetsorientere pasienter med illusjoner og mareritt. Videre vil dagboken bidra til å forebygge symptomer på posttraumatisk stresslidelse.