Se meg som mor – ikke bare som pasient: Om å leve med psykiske helseplager og samtidig utøve foreldreskap

Abstract

Voksenpsykiatrien er kritisert for å overse at pasienter også er foreldre. Barn av foreldre med psykiske lidelser har økt forekomst av emosjonelle vansker, atferdsforstyrrelser og kognitive utviklingsforstyrrelser. Det er et stort misforhold mellom den kunnskap en har om foreldrenes sykdom, og det manglende ansvar hjelpeapparatet viser for pasientens barn. Studiens formål er å få fram en dypere forståelse av mødrenes egen opplevelse av å ha en psykisk lidelse og samtidig utøve foreldreskap. Det å få tilgang til mødrenes erfaringskunnskap kan hjelpe behandlere i voksenpsykiatrien til å ta opp tema relatert til foreldrefungering med pasientene. Utvalget består av fem pasienter som er mødre til barn under 15 år. Dataene ble samlet inn gjennom det kvalitative forskningsintervju. Intervjuene ble analysert ut fra en hermeneutisk fenomenologisk metode. Resultatene viser at foreldreskap utformes hjemme i daglige aktiviteter, samtidig som foreldreskap også forplikter til deltagelse på ulike arenaer utenfor hjemmet. Mors psykiske lidelse, alvorlighetsgrad og varighet over tid, betinger evnen til å utføre foreldreskap. Det er krevende å opprettholde barneomsorg gjennom rutiner i dårlige perioder av lidelsen. Mødrene trekker seg sosialt tilbake både for å mestre egen lidelse, men og for å hindre skadevirkninger hos barna når de ikke lenger evner å framstå slik de mener de skal som gode mødre. Her sliter mødrene med dilemmaer og skyldfølelse. Toforsørgerfamilien har en styrke framfor aleneforsørgerfamilien i det at far er i familien og opprettholder strukturen og sosial deltagelse når mor ikke makter. Det å være alene om den daglige omsorgen krever økt mobilisering av annet familie og venne nettverk. Det å ha en tilgjengelig og stabil voksenperson skjermer barna fra uhensiktsmessighet og bidrar til å gjøre mors lidelse håndterlig. Mødrene ser seg selv i relasjon til barna. Barna er viktigst. Mødrene ønsker å bli sett som mødre av behandlere og å få hjelp til hvordan snakke med barna.