dc.description.abstract | Rapporten redegjør for en spørreskjemaundersøkelse gjennomført ved Senter for
omsorgsforskning, Høgskolen i Gjøvik. Undersøkelsen var et oppdrag for
Helsetilsynet i Oslo og Akershus og er foretatt blant ledere og ansatte ved 111
sykehjem i disse to fylkene. 111 av 115 (97 %) av institusjonene deltok, og i alt
1036 respondenter har returnert spørreskjemaer. Formålet med undersøkelsen
var å finne fram til aktivitetsområder og institusjoner som Helsetilsynet i Oslo
og Akershus bør prioritere i sin tilsynsvirksomhet.
Det aktivitetsområdet som - i følge ledere og ansatte - ansees å ha størst
mulighet for svikt er fysioterapitjenesten, dernest den psykososiale
stimuleringen og pasientenes behov for aktivitet/mobilitet. Det er en tendens til
at områder som har med selve driftsrutinene å gjøre kommer bedre ut i
vurderingene enn slike som har med pleien å gjøre. Svarene viser også at
pasientene i gjennomsnitt får feil medisiner ca. én gang per måned eller
sjeldnere. Det er kun ufaglærte på vakt i avdelingen i gjennomsnitt ca. én gang
per måned eller sjeldnere.
En har sammenlignet mulighetene for svikt på hvert enkelt sykehjem på ved å
beregne institusjonenes avvik fra gjennomsnittet (”z-skåre”) på utvalgte
områder: kvaliteten i pleien, driftsrutinene, medikamenthåndteringen og
kompetansen til personalet på vakt. Resultatene viser at mange sykehjem ligger
nokså ”midt på treet”, dvs. nær gjennomsnittet. Svært få går igjen som
henholdsvis klart over eller klart under gjennomsnittet på de feltene som er
undersøkt. Dersom en tar for seg de 10 % ”dårligste” og de 10 % ”beste”
sykehjemmene på hvert av disse områdene, finner en at
- to sykehjem er blant de 10 % dårligste på tre av fire områder
- åtte sykehjem er i samme posisjon på to av fire
- to av disse skårer blant de 10 % beste på ett av de andre
- elleve sykehjem er blant de 10 % dårligste på ett og blant de 10 % beste
på ett
- syv institusjoner er blant de 10 % beste på to
- ingen sykehjem befinner seg blant de 10 % beste på tre eller fire områder
Dette betyr at institusjonene har sine styrker og svakheter på ulike felt. Det er
ikke slik at mange er dårlig på alt og mange gode på alt.
Slik mulighetene for svikt er målt i denne undersøkelsen, avspeiler resultatet
både den faktiske situasjonen ved sykehjemmene og skjønnet til de som svarer.
En har undersøkt om skjønnet som ligger bak vurderingene til den enkelte
respondent varierer med respondentenes kjønn, alder, stilling, hvor lenge de har
4
arbeidet ved sykehjemmet, og om vedkommende er vokst opp i Norge. Ingen av
ulikhetene i skjønn som er påvist langs disse dimensjonene er særlig store. Men
alt i alt ser det ut til at respondentenes stilling og respondentenes oppvekstland
betyr mest for hva slags skjønn en benytter. Ledere har en tendens til å bruke et
mer romslig skjønn enn de som arbeider i pleien, og ansatte som er oppvokst i
Norge ser ut til å være strengere i sitt skjønn enn andre – alt annet likt.
I dette materialet har alt i alt 21 % av de som har svart en utenlandsk bakgrunn.
3 % av institusjonslederne er vokst opp utenfor Norge, det samme gjelder 18 %
av avdelingslederne, 37 % av sykepleierne og 14 % av hjelpepleierne/omsorgsarbeiderne
med pleiefunksjoner. Land i Asia, Norden og Øst-Europa er hyppigst
representert.
26 % av sykehjemsplassene (22 % av institusjonene) i Oslo og Akershus drives
av andre organisasjoner enn kommunen. Vi har innhentet tilleggsopplysninger
om slike sykehjem og vurdert om kommunal drift, drift ved en ideell
organisasjon eller ved et kommersielt firma har betydning for de ansattes
vurdering av svikt eller fare for svikt. Både når det gjelder kvalitet i pleien,
driftsrutiner, medisinhåndtering og fagkompetansen til personalet på vakt er det
slik at ansatte ved kommunalt drevne sykehjem rapporterer om noe dårligere
forhold enn ansatte ved sykehjem drevet av andre organisasjoner. Dette gjelder
uavhengig av sammensetningen av arbeidstokken i sykehjem med ulik
driftsform. Forskjeller i svikt-vurderingene hos ansatte som arbeider under ulike
driftsregimer er imidlertid ikke store. | no |