Palliativ omsorg i et samhandlingsperspektiv. Sykepleiernes erfaringer av samhandling ved utskrivelse av palliative kreftpasienter til eget hjem.

Abstract

NORSK: Introduksjon: Samhandlingsreformen (2008 – 2009) omhandler samhandling, som er dens evne til oppgavefordeling seg i mellom, for og nå et felles og omforent mål. I samhandlingsprosessen kan det oppstå svikt ved overganger (transitions). Dette skaper utfordringer og krever en god samhandling mellom de ulike tjenestenivåene ved utskrivelse av palliative kreftpasienter. Hensikt: Hensikten med studien var å beskrive sykepleiernes erfaringer, både i sykehus og i kommune, vedrørende samhandlingen ved utskrivelse av palliative kreftpasienter til eget hjem. Metode: Studien benyttet en kvalitativt beskrivende design med åpne fokusgruppeintervju. Deltagerne ble rekruttert fra et lokalsykehus og to kommuner. Det ble gjennomført fem intervjuer, med fire deltagere i hver gruppe, som datainnsamlingsmetode. I dataanalysen ble det benyttet kvalitativ innholdsanalyse. Resultater: Sykepleiernes erfaringer beskrives gjennom to hovedkategorier; felles møtearena og forståelse for hverandres arbeidsområde. På begge nivåene beskrives det at et felles møte før utskrivelsen får stor betydning for overføring av den palliative omsorgen. Det fremmer kontinuitet og bidrar til avklaring av forventinger og spørsmål. Sykepleierne erfarte at det var manglende kunnskap om hverandres organisering av tjenesten. Det var ønske fra sykepleierne i sykehus om mer kontinuerlig opplæring i bruk av teknisk utstyr og prosedyrer ute i kommunen, og at det burde finnes en enkel måte å få tak i kontaktpersoner og kreftsykepleiere. Sykepleierne i kommunen erfarte at det var uheldig at det ble utskrivelser på kveld og helg, og at det ved en del utskrivelser manglet utstyr og resepter. Konklusjon: Resultatene fra studien viste at det ligger et forbedringspotensial i å ha gode rutiner ved utskrivelse av palliative kreftpasienter. Det er viktig å ha felles møte før utskrivelse for å avklare forventninger, skape forutsigbarhet og kontinuitet i omsorgen. Dette bidrar til en bedre palliativ omsorg og en god ivaretagelse av pårørende. Resultatenes betydning for klinisk praksis kan bli økt fokus, refleksjon og utvikling av samhandlingen mellom tjenestenivåene.

ENGELSK: Introduction: Interaction Reform (2008 - 2009) deals with interaction, which is its ability to distrubution of tasks among themselves, to reach a common and agreed goals. The interaction process can cause failure at the transitions. This creates challenges and requires a good interaction between the different service levels at the discharge of palliative cancer patients. Aim: The purpose of this study was to describe nurses' experiences, both in hospitals and in municipality regarding the interaction of discharge of palliative cancer patients to their own homes. Method: The study used a qualitative descriptive design with open focus group interview. Participants were recruited from a local hospital and two municipalities. It was conducted five interviews with four participants in each group, as data collection method. In the data analysis it was used qualitative content analysis. Results: Nurses' experiences are described by two main categories: common meeting arena and understanding of each other's work. On both levels, it describes that a common meeting before the discharge make the importance of transmission of the palliaitve care. It promotes continuity and contributes to the clarifying of expectations and questions. The nurses found that there was a lack of knowledge about each other's organization of the service. It was the wish of the nurses in the hospital for more continuous training in use of technical equipment and procedures outside of the municipality, and that there should be an easy way to reach the contact person and cancer nurses. The nurses in the community found that it was unfortunate that it became imposed on evenings and weekends, and that in some discharge were missing equipment and prescriptions. Conclusion: The results of the study show that there is room for improvement in having good practices by the discharge of palliative cancer patients. It is important to have a common meeting before discharge to clarify expectations, predictability and continuity of care. This contributes to a better palliative care and a good safeguarding of their relatives. The significance of results for clinical practice can be increased focus, reflection and development of interaction between service levels.