Men n’ kan vel væra arbeidsfolk fordæ’. Opplevelser fra skole, fritid og jobb blant sju ungdommer som har avbrutt videregående skole

Abstract

NORSK: 19 % av de ungdommer som begynner på videregående skole avbryter utdanningen underveis (SSB 2009). Dette er bekymringsfullt ut fra et folkehelseperspektiv fordi man finner klare sammenhenger mellom utdanningsnivå på den ene side og helsemessige og sosiale levekår på den andre. Studiens hensikt er derfor å bidra til økt forståelse for ungdommenes livssituasjon og valg. Denne forståelsen kan være med å redusere avbrudd fra videregående skole, og gi best mulig oppfølging til de som velger å slutte. Empirien i studien er samlet inn ved hjelp av semistrukturerte intervjuer med sju ungdommer mellom 17 og 19 år bosatt i en liten kommune på Østlandet. Ungdommenes skolehistorier og begrunnelsene for å avbryte skolen varierte mye, og blir analysert og drøftet ved hjelp av begrepene ”sence of choherence” (Antonovsky 1987) og mestring (Sommerchild 1998). Blant annet viser historiene at valget om å slutte skolen av flere blir gitt andre begrunnelser enn manglende faglig mestring. Oppgaven konkluderer blant annet med at bedre oppfølging av den enkelte og større variasjoner i undervisningsformer og undervisningsarenaer kunne gitt ungdommene bedre skoleopplevelser, og muligens ført til at flere av dem hadde valgt å fullføre videregående skole. Når det gjelder ledighetsperioden fra ungdommene sluttet skolen til de begynte i jobb, opplevde alle som lite tilfredsstillende. De sju hadde på intervjutidspunktet en jobb, og denne jobben hadde de fått med hjelp fra oppfølgingstjenesten. Samtlige var i hovedsak tilfreds med jobben de hadde fått og det varierte i hvilken grad ungdommene hadde planer om å begynne igjen på videregående skole eller ikke.

ENGELSK: 19 % of Norwegian adolescents starting secondary education at college level, discontinue this (”drop out”) at some point (Statistics Norway / SSB 2009). This fact gives cause for concern, also in a Public health context, since there is a strong correlation between achieved level of education on the one hand, and determinants for health- and social standards on the other. The purpose of this study is, therefore, to develop a better understanding of the factors that influence the choices made by adolescents. This improved understanding may contribute to the efforts made to reduce number of drop-outs, and also enable an improved follow-up strategy for those that choose to discontinue the school.This study’s theoretical foundation, is based on perspectives regarding the juvenile years, and seen in context with the terms “Sence of coherence” (“Salutogenesis”) by Antonovsky (1987), and “coping” by Sommerchild (1998). The empirical data in this study consists of semi-structured interviews made with 7 adolescents aged 17 – 19, residing in a small community in the eastern region of Norway. Several of the subjects had made the decision to drop out of school for other reasons than inability to cope in curricular circumstances. This study explores the possibility that more ”drop-outs”, could have managed to complete secondary education, if there had existed a better individual follow-up strategy to improve their subjective in-school experience. This could be achieved by implementing a greater diversity in tuition techniques, and arenas. The redundancy period between leaving school, and entering some form of employment, was experienced by all to be very unsatisfactory. At the time of the interview, all seven subjects were employed, with the aid of local follow-up services. All subjects were reasonably content with their jobs. However, the subjects differed greatly with regard to whether they had plans to re-enter secondary school or not.