Sjåfør og vaktmester, eller rollemodell og omsorgsperson? Om fosterfars rolle i et barnevernstiltak for ungdom

Abstract

NORSK: Sentrale føringer for de tiltak som iverksettes i barnevernet, har intensjoner om å få ned antallet omsorgsovertakelser gjennom forebyggende tiltak. Fosterhjemmene er barnevernets største hjelpetiltak utenfor hjemmet, og tallmaterialet viser en betydelig økning i bruken av fosterhjem de senere årene. Spesielt er også tendensen til at ungdommer som tidligere ble plassert i institusjon, i dag i større grad gis tiltak i regi av ungdomsfamilier eller vanlige fosterhjem. Det er publisert mye forskning på fosterhjemsarbeid og på ungdom i ulike barnevernstiltak, men lite er gjort for å synliggjøre fosterfedres bidrag. I denne studien beskriver fosterfedre sin rolle som omsorgsytere og hvordan de opplever det å være den mannlige delen av tiltaket ungdomsfamilie. Det fremkommer at det er liten forskjell mellom den kvinnelige omsorgstradisjon og fosterfedrenes syn på omsorg, men det ser ut til at menn i mindre grad enn kvinner setter ord på sine omsorgshandlinger. Videre er mennene spesielt opptatt av profesjonalitet gjennom behovet for kompetanseheving og faglig oppfølging. Studien konkluderer med at det i rekrutteringen av nye fosterhjem for ungdom i større grad kan fokuseres på det som kan være menns særegne bidrag, samt at profesjonell og tilrettelagt veiledning kan bidra til økt rollebevissthet og derigjennom legge grunnlaget for økt kvalitet i fosterhjemsarbeidet for ungdom.

ENGELSK: The intention of government guidelines in the child protection area is to focus on preventive measures and thus reduce the number of children removed from their families. Foster homes, however, are the child protection service’s most important measure for caring for adolescents outside the home, and statistics reveal a significant increase in the use of foster care for adolescents in recent years. A clear trend has been to place adolescents in families with other adolescents or regular foster homes rather than admitting them to institutions, which was more common earlier. Considerable research has been published on foster home care and adolescents in various child services programmes, but little has been done to bring to light the contribution made by foster fathers. In this study, foster fathers describe their role as caregivers and their experience of being the male part of the project adolescent foster family. It appears that there is relatively little difference between male and female views on foster care, but it seems that men less often express their caring behaviour in words. In addition, men more often express the need for training and professional follow-up when taking on foster care responsibilities. The study concludes that, when recruiting new foster homes for adolescents, greater focus should be put on the contribution of male foster parents, and that professional and tailored supervision may help increase role awareness, thus laying the groundwork for even higher quality foster care for adolescents.