Kvalitetssikringsprosjekt: Kollimering i konvensjonell røntgen

Abstract

Bakgrunn Kollimering er en viktig del av radiografens arbeid. Med denne oppgaven vil vi sette fokus på betydningen av kollimering, og hva det kan ha å si for pasientens stråledose. Metode I denne oppgaven er det benyttet en kvantitativ metode, med indirekte og strukturert observasjon. Vi utførte målinger på tre skjelettlabber (lab A, B og C), ved Sykehuset Innlandet, divisjon Gjøvik og Elverum. Målingene gjelder konvensjonelle røntgenundersøkelser av pelvis, hofte, LS-columna og thoracalcolumna. Resultat Pelvis har et gjennomsnittsavvik mellom eksponert- og optimalt bildefelt på 28% på lab A, 20% på lab B og 2% på lab C. Hofte AP har et gjennomsnittsavvik på 78% på lab B og 45% på lab C. Hofte lauenstein har et gjennomsnittsavvik på 114% lab A, 82% på lab B og 63% på lab C. På LS-columna AP er gjennomsnittsavviket på lab A 28% og 10% på lab B. LS-columna har et gjennomsnittsavvik på lab A på 54% og 29% på lab B. Gjennomsnittsavviket på IS-ledd AP/PA på lab A er 59% og 29% på lab B. Sacrum side har et gjennomsnittsavvik på 171% på lab A og 83% på lab B. I tillegg blir det presentert avvik i effektiv dose. Konklusjon Det er varierende vor store avvikene er og det kan være faktorer som spiller inn på feltstørrelsen. Flere av projeksjonene har store avvik og har potensial for forbedringer.