Forestillingen om at gitte språklige varieteter er “ureine”, har lange tradisjoner – blant lekfolk såvel som blant lingvister. Artikkelen tar for seg noen av de språklige praksisformene som har tendert å bli oppfattet som ...

“Språkmeldingen”, Stortingsmelding 35 (2007–2008) anerkjenner norsk tegnspråk som en del av den norske kulturarv. Hvilke spor finnes av tegnspråkbruk tilbake til slutten av 1800-tallet? Ut fra noen sentrale kilder fra siste ...

Denne artikkelen omhandler de flerspråklige praksisene til den slesvigske innvandreren Herman Hoë og familien hans på 1700- og 1800-tallet i lys av språkbruken i Flensburg og Norge generelt. Brevmaterialet som ligger til ...

Tradisjonelt har tromsø-dialekten tre genus; maskulinum, femininum og nøytrum. i denne artikkelen presenterer vi resultater fra to eksperimentelle studier som kan tyde på at femininum er i ferd med å forsvinne, slik at ...

Det har i ulike samanhengar vore stilt spørsmål om, og i tilfelle i kva grad,(sein)mellomalderens norske brevskrivarar har hatt mønsterbøker å stø segtil ved utforming av ulike slags brev. Men særleg presise svar på det ...

Artikkelen har to formål: å kartlegge den teoretiske statusen til «infinitivsmerket» å og å argumentere for ei grammatikk-teoretisk fundert leksikografisk formidling. Etter tusenårsskiftet har å vorte grundig behandla både ...

Artikkelen følger opp en artikkel av Jørn Sandnes omhvordan nitidelokalegranskinger kan korrigere og supplere tidligere resultater. Sandnes påviste her at Langaskipreida i Orkdølafylket nevnes i to middelalderdiplomer. Han ...