| dc.description.abstract | Dette er en oppgave som er skrevet i samarbeid med Maintech. Målet er å undersøke degraderingsegenskapene hos en plasttekstil som Fiizk benytter ved produksjon av dukposer for semi-lukkede oppdrettsmerder. Plasttekstilen består av polyetylenfibre belagt med polyvinylklorid og har en forventet levetid på 5-10 år. Strekkfastheten til dukposen etter UV- og saltvannseksponering blir sammenlignet med kontrollprøver fra en gruppe usimulerte prøver for å sammenligne påvirkningen de ulike eksponeringene hadde på materialet.
Prøvene ble delt inn i seks grupper basert på hva de skulle bli eksponert for og hvor lenge. Det var en kontrollgruppe, en saltvannsgruppe og fire UV-grupper. UV-prøvene fulgte ASMT G154 standarden og ble tatt ut av UV-kammeret etter 11, 20, 22 og 34 dager for å undersøke degraderingseffekten over et tidsintervall. Prøvene som ble utsatt for saltvann fulgte ASTM G85 A3 standarden og ble tatt ut etter 26 dager. Antall reelle dager i fra UV-simuleringen ble beregnet til å tilsvare 26, 46, 51 og 77 dager.
Eksponeringen hadde ingen visuell effekt på prøvene, men strekktestene viste en synkende strekkfasthet jo mer UV-eksponering prøvene gikk gjennom. Resultatene er påvirket av at polyetylenet ble utsatt for UV-stråling fra de åpne kantene hos prøvene, og vil dermed ikke samsvare med realiteten. Det vil derimot fortsatt gi en indikasjon på at tiden merden er utsatt for UV, senke strekkfastheten til materialet. Eksponeringen for saltvann ble gjennomført for å undersøke det marine miljøet i merdene. Resultatene viste en økt strekkfasthet og vekt til plasttekstilen, noe som ikke stemmer overens med litteraturen eller lignende forsøk.
Undersøkelser av det reelle miljøet i oppdrettsmerder viser at biologiske organismer og avfallsstoffer har neglisjerbar effekt på plasten, ettersom dette er et inert materiale og de realistiske konsentrasjonene er for lave. Effekten av mekaniske påkjenninger vil være til stede merden, og vil øke i takt med økt UV-degradering. Hvor stor grad fysiske faktorer fører til økt slitasje på materialet kan bare bekreftes ved videre undersøkelser.
Ettersom UV-påvirkningen antas å ha størst effekt på degraderingen virker det rimelig at dukposen har en forventet levetid på 5-10 år ettersom UV-eksponeringen i stor grad er avhengig av plasseringen av merden. Dersom materialet skal benyttes lengre en anbefalt må komponentens nåværende tilstand, og forventet degradering tas i betraktning for å unngå utslipp av avfall til miljøet. | |
| dc.description.abstract | This thesis, conducted in partnership with Maintech, aims to explore the degradation characteristics of a plastic textile used by Fiizk for creating tarp bags in semi-closed fish farming cages. The plastic textile consists of polyethylene fibers that have a coating of polyvinylchloride. We assessed the material's tensile strength after it underwent UV and saltwater exposure and then compared these results with control samples that remained unexposed.
The test samples were organized into six categories based on the type and duration of exposure: a control group, a saltwater group, and four groups exposed to UV-radiation. The UV-exposed samples followed the ASMT G154 standard, and we extracted them from the UV-chamber after periods of 11, 20, 22, and 34 days to examine degradation over time. From the UV simulation, we calculated the actual duration to correspond to 26, 46, 51, and 77 days, assuming minimum UV-irradiance fraction in solar radiation.
Although the exposure showed no visible impact on the samples, the tensile tests indicated a trend of decreasing tensile strength correlating with increased UV exposure. However, this observation was affected by the polyethylene's exposure to UV radiation from the samples open edges, which doesn't accurately represent realistic conditions. Nevertheless, these results suggest that the UV exposure would affect the material's tensile strength. In contrast, the saltwater exposure, designed to mimic the marine environment within the cages, surprisingly demonstrated an increase in the plastic textile's tensile strength and weight, which are contradictory to the literature findings and similar experiments.
Biological organisms and waste substances seem to have negligible effects on the plastic materials due to its inert nature and the low realistic concentrations. Mechanical stresses that are present around the cage could potentially impact the material, especially if the material is already exposed to UV degradation, but determining their precise contribution to material wear requires further investigation.
Considering that UV exposure appears to have the most significant impact on the material's degradation, it is reasonable to expect a lifespan of 5-10 years, given that UV exposure depends on the cage's geographical positioning. However, if one plans to utilize the material beyond its recommended lifespan, it is imperative to consider the current condition of the component and its anticipated rate of degradation, to avoid contributing to environmental waste. | |
