Corrosion in musical instruments at Ringve Museum

Abstract

Formålet med denne bachelor oppgaven var å undersøke et korrosjonsproblem Ringve museum har hatt på pianostrenger i piano. Korrosjonen ved museet har hovedsakelig vært der pianotråden er i kontakt med filt eller lær. Det har blitt gjort hovedsakelig to forsøk i oppgaven. Første forsøk er korrosjonskammer test for å prøve å reprodusere korrosjonen i pianoet i et mye kraftigere miljø. Det andre forsøket er test av prøver fra et museums piano for å teste innholdet i pianotråden. Korrosjonskammer testen endte opp med å vise at to av tre pianotråder i kontakt med lær og filt mistet mindre masse til oksidasjon enn kontrollprøven som ikke var i kontakt med noe filt eller lær. Noe som kan gi inntrykk av at filt og lær i veldig korrodert område har en beskyttende effekt på tråden. Innholdet i pianotråden ble funnet som granulær perlitt. Jern og karbon ble elementene hovedsakelig funnet i prøven, men med feil masseprosent i forhold til det det burde vært. Hardhetsmåling gjort på prøven ga like resultat som andre pianotråder testet fra andre piano i andre forsøk.

The objective of this bachelor thesis was to find out what the composition of the piano wires from 1850s is, and to find out if it is possible to replicate the corrosion experienced at Ringve museum. To test if it is possible to replicate the corrosion at the museum a corrosion chamber test was performed. This test would be a lot more corrosive than anything in the museum, and the samples ended of breaking after just one week in the test chamber. Could use the samples to test the composition and how much oxidation was lost to oxidation during the test. Also tested a few historical samples for composition and while SEM-EDS gave some uncertain results the micro structure of a piano wire from 1855 was determined as granular pearlite.