| dc.description.abstract | Superdupleks rustfritt stål benyttes ofte i konstruksjoner lokalisert i korrosive miljø på grunn av høy mekanisk styrke og god korrosjonsmotstand. På grunn av et høyt innhold av legeringselementer er stålet utsatt for utfelling av intermetalliske faser under varmebehandling eller sveising. To faser som kan felles ut i superdupleks rustfritt stål er sigma- og chifase. Førstnevnte regnes som den fasen som kan forårsake mest skade. Tilstedeværelsen av sigmafase fører til redusert korrosjonsmotstand og en kraftig reduksjon i materialets mekaniske styrke.
EBSD (Electron Backscatter Diffraction) er et effektivt verktøy for å identifisere og kvantifisere tilstedeværelse av sigmafase i superdupleks rustfritt stål. EBSD som analyseverktøy ble benyttet i denne oppgaven, i tillegg til avbildning med tilbakespredte elektroner i scanning elektronmikroskop og røntgenmikroanalyse. Avbildning med tilbakespredte elektroner og røntgenmikroanalyse ble også benyttet for å identifisere tilstedeværelsen av chifase. I tillegg til å studere stålets mikrostrukturutvikling ble det også kartlagt hvilken prøveprepareringsmetode som var best egnet for EBSD-karakterisering av superdupleks rustfritt stål.
Det ble dokumentert at vibrasjonspolering var den optimale prepareringsmetoden for EBSD-karakterisering av superdupleks rustfritt stål. Vibrasjonspolering sørget for tilfredsstillende CI- og IQ-parametre, samt en plan og deformasjonsfri overflate. Elektropolering førte til tilfredsstillende CI- og IQ-parametre, men forårsaket topografi på materialets overflate. Dette førte til at materialets faktiske faseidentitet ikke var representativ for elektropolerte prøver. EBSD-analysene bekreftet at utfelling av sigmafase i superdupleks rustfritt stål er et resultat av en eutektoid transformasjon hvor ferrittfasen erstattes av sigmafase og sekundær austenitt, og kimdannes på austenitt/ferritt-korngrensene. Andelen sekundær austenitt så ut til å øke med økt varmebehandlingstemperatur. Til tross for at EBSD-analysene bekreftet tilstedeværelsen av sigmafase, ble det dokumentert at sigmafasen ble indeksert med lav pålitelighet. Det ble fastslått at sigmafasens morfologi varierte med varmebehandlingstemperatur. Morfologien kunne observeres som nettliknende og lamellær ved 750 °C og mer kompakt ved 900 °C. Ved forlenget varmebehandling ved 750 °C eller ved varmebehandling ved 800 °C kunne morfologien beskrives som nettliknende og lamellær med kompakte utspring. Det ble dokumentert at chifase ble kimdannet langs korngrensene og innad i kornene, hvor de sannsynligvis har blitt kimdannet på heterogeniteter. Gjennom røntgenmikroanalyse ble det bekreftet at chifasen inneholdt mer Mo enn sigmafasen. Fra samme analyse kunne det også bekreftes at chifasen er mer termodynamisk ustabil sammenlignet med sigmafasen. | |
