Life history strategies, mate choice, and parental investment among Norwegians over a 300-year period

Abstract

In this thesis, seven papers concerning life history, mate choice and parental investment strategies are presented. Data was compiled from old church books from two parishes in Central Norway from 1700-1900, Soknedal and Smøla (Paper I-IV). Also the results of three questionnaires are presented (Paper V-VII). Results show that access to stable resources was the main predictor of number of children born and number of grandchildren produced within and between two human populations (Paper I). The two studied villages (Soknedal and Smøla) were at the same latitude, but had different resource foundation in that the coastal parish (Smøla) had access to year round fishing. This extra resource affected most life history traits of particularly low class women, who produced significantly more grandchildren than their sisters without this stable resource. Birth rank and family size also affected the life history of children (Paper II). Here we considered the survival rate, the probabilities of becoming married and migration rate from the home parish in relation to status of mother, family size, sex of the children, birth rank, sex ratio of siblings, year of birth and age of the mother. We found that the future reproductive value of boys was greatly affected by both family size and birth rank, in that boys from larger families and boys late in birth rank had a lower probability of getting married and a higher probability of migrating from the parish. No such relations were found for girls. We conclude that a difference in the access to parental resources during childhood affected the life history of boys, but not that of girls.

There was no support for longer birth intervals between the births of two boys compared to other sex combinations of children (Paper III). Short birth intervals (less than two years) between two children led to higher mortality among both the first-born and second-born in such combinations There were significant differences in birth interval between high and low status women in both parishes. Also the poorer parish of Soknedal had longer birth intervals than Smøla for both status groups. The survival rate increased significantly when birth intervals exceeded 2 years, both for a child and its next sibling. The optimal birth rate in Soknedal seems to be slightly over three years. In a multilinear regression analysis, the number of children of mother was, not surprisingly, the most important variable in explaining the variation in birth interval. Laterborn children had longer birth intervals (Paper III).

In Paper IV we tested the inbreeding avoidance between related individuals in Soknedal parish, and found this to be significant. We found, however, no statistically significant differences in fertility between the three groups called non-locally, consanguineous and locally married couples.

Physical variables in human mate choice were tested on a sample of students (Paper V). There was a significant correlation between the age of a man and a woman and the height of the two individuals in a pair. However, none of the correlations or cross-correlations between height, weight, hair colour or eye colour were statistically significant. Within a pair there was a highly significant positive correlation between the attractiveness of a man and a woman. We also tested if strangers could pick out mates by facial looks. 101 test persons were presented a series of four photos, two males and two females and asked to pick out the pair. The pair was correctly picked out in about 40 % of the cases, which was higher than random. Altogether almost 90 percent of the test persons were able to pick out the pair more frequently than random. There was no significant difference between the sexes in their ability to pick out the right pair from photos. Paper VI presents results concerning female view of the male commitment into a relationship, his economic status variables and his ambition levels. We tested predictions derived from evolutionary biology concerning female mate choice through a questionnaire presented to female subscribers of a Norwegian magazine. The expectations of a stable economic wealth prior to engagement affected positively the length of relationships. The partner's economic stability, the respondent's perceived economic satisfaction and the partner’s investment in children from previous relationships were significantly higher in an ongoing than in a broken relationship. These factors are predicted to be crucial to mate choice and ultimately fitness-enhancing. Finally, in Paper VII phenotypic levels of daily-life parental-offspring conflicts in two different social contexts were studied; 1) between biological parents and their offspring at home, and 2) between the adults and the same children in the nursery school. Parents and nursery school teachers were asked how the children acted in conflicting situations that frequently occur during a day. Parents reported a higher level of conflict with their children than did teachers from nursery schools. Parents did not experience differences in conflict level between boys and girls, while nursery school teachers did experience such differences. The results give support for the hypothesis that children have an innate and selected mechanism that guides them in different social contexts, and that they easily assess differences important for the level of care and attention they can expect to get. Children expect a higher investment from their parents than from their teachers, and therefore solicit more in the parent-offspring context. Such context-related behaviour among children will optimise their own social status and benefits in the form of resources and attention, and is the conceptual background for parent-offspring conflict.

Denne doktoravhandlingen består av syv arbeider innenfor feltet human atferdsøkologi. I motsetning til sosiologisk tilnærming forsøker humanbiologien å finne universelle trekk som er like for alle. Medfødte trekk trenger ofte en utløsende miljøfaktor. Poenget er imidlertid at på et evolusjonært grunnlag følger det logisk å tro at alle individer vil respondere mer eller mindre likt. I forhold til noen atferdstrekk er dette lett å vise, som for eksempel smerte, latter, sjalusi eller sinne. Andre trekk kan bare testes statistisk, som for eksempel at barn maser mer på foreldrene sine enn på andre voksne, eller at trangen til å emigrere er større når en gutt fødes sent i fødselsrekka, slik jeg har vist her.

De fire første arbeidene er analyser av data fra kirkebøker fra Soknedal og Smøla mellom 1700-1900. De tre siste er resultater fra tre spørreundersøkelser foretatt i årene 1993- 2002. Soknedal og Smøla har en biologisk relevant ulikhet i at Smølaboerne hadde tilgang på fiske året rundt, noe som stabiliserte mattilgangen. Denne ulikheten ga seg utslag i at lavstatuskvinner fra Smøla fikk flere barnebarn enn lavstatuskvinner fra Soknedal (Paper I). Blant høystatuskvinner var det ingen forskjell. Størrelsen på søskenflokken og nummer i fødselsrekkefølgen bestemte viktige livshistorieparametre (Paper II). Kjønnsforskjellene var store og ga seg utslag i at en senerefødt gutt hadde lavere sjanse for å overleve, lavere sjanse for å bli gift, men høyere sannsynlighet for å emigrere. Slik var det ikke for jentene. Dette er i tråd med seleksjonsprinsippene for arter med høy foreldreinvestering ved at tidligfødte menn som arvet mest ressurser ble attraktive og fikk livsløp med større sjanser for etterkommere. Også fødselsintervallene betyr mye for livsløpet (Paper III). For korte mellomrom mellom fødslene gir lavere ressurstilgang til barna (både det som er født før og etter) og dermed lavere fitness, men samtidig bør total reproduktiv periode utnyttes. Dermed kan det beregnes et optimalt fødselsintervall som gir flest overlevende og attraktive etterkommere. Det finnes noe data på at det å få gutter er mer ressurskrevende, og vil øke det optimale intervallet, men materialet fra Midt-Norge viste ikke dette. I Paper IV så jeg på om beslektede individer unngikk å gifte seg med hverandre, hvilket de gjorde. Sannsynligheten for å gifte seg med en slektning var ganske stor på den tiden (24 %), men bare 9 % av høystatus- og 6 % av lavstatuskvinnene giftet seg med slektninger. Partnervalg er et område det er gjort ganske mye forskning på, og vi gjentok en del av de undersøkelsene som viser at vi ofte velger partnere som matcher oss i fysiske variabler (Paper V). Vi fant bare korrelasjon mellom alder og høyde, og ikke mellom høyde, vekt, hårfarge eller øyefarge. Vi fant en god korrelasjon i skjønnhetsscore. Vi la ut foto av to menn og to kvinner og lot ti personer velge ut hvem som var sammen av disse. Tilfeldig ville 25 % velge riktig, men forsøkspersonene klarte nesten 40 % rett. Dette støtter hypotesen om at vi ser etter tegn og trekk som er relevante for hvor attraktive vi er, og at dette er en universell egenskap hos mennesker. Disse egenskapene trenger ikke være fysisk utseende, men kan være atferdstrekk forbundet med omsorgsevne og økonomi. Bladet ”KK” betalte for en spørreundersøkelse blant sine abonnenter hvor vi blant annet spurte om økonomi, ambisjoner og innsats hos tidligere og nåværende mannlige partnere (Paper VI). Det var god korrelasjon mellom utilfredsstillende økonomi, manglende innsats og omsorg, lavt ambisjonsnivå og graden av skilsmisse og brudd i forholdene. Menn som viste ambisjoner, hadde felles økonomi, investerte i kvinnens tidligere barn og hadde økning i inntekt, ble sjeldnere skilt. Et interessant resultat var at menn som ble karakterisert som svært ambisiøse hadde økt sjanse for brudd med partneren. Dette kan ha flere grunner, hvorav to er nærliggende: 1) En overinvestering i karriere må nødvendigvis ta tid og krefter, og det vil gå utover investeringen i hjemmet. Her er det viktig å huske at det er den følelsesmessige reaksjonen hos partner som er viktig, og ikke nødvendigvis antall kroner som teller. 2) Menn med karriere er attraktive, og vil få flere tilbud og muligheter for andre partnere. I den siste undersøkelsen kartla vi ulikheter i hvordan biologiske foreldre og barnehageansatte oppfatter konflikter med barn (Paper VII). Ut fra evolusjonær biologi kan en predisere at barn vil være tilpasset å kreve mer av sine foreldre enn av andre voksne, og at dette vil gi seg utslag i et høyere konfliktnivå med det samme barnet, avhengig av hvem som i øyeblikket har omsorgen. Vi fant støtte for prediksjonen ved at i alle de undersøkte situasjonene med det samme barnet oppfattet den biologiske forelderen et høyere konfliktnivå enn den barnehageansatte.

Det er utgitt en svært omfattende bok på norsk som oppsummerer hva som er oppnådd hittil innen fagretningene sprunget ut av evolusjonær biologi (Mysterud, 2003). Boken anbefales til alle som arbeider med mennesker på alle plan. Evolusjonsbiologi er en del av naturvitenskapen, og er dermed logisk sammenhengende på en annen måte enn samfunnsvitenskapene. Evolusjonsbiologi er grunnleggende konsistent og sammenhengende med hele den menneskelige vitenskap, og det er derfor ikke logisk eller rasjonelt å velge å se bort fra de problematiske sidene av denne forskningen.