Er elektrifisering av anleggsmaskiner den mest effektive løsningen for å redusere klimautslipp i anleggsbransjen, eller gir materialvalg, som lavkarbonbetong, større klimaeffekt?

Abstract

Formålet med denne bacheloroppgaven er å vurdere kostnadseffektiviteten ved reduksjon av CO₂-utslipp i byggebransjen. Studien sammenligner utslipp og kostnader knyttet til anleggsmaskiner og byggematerialer, med mål om å identifisere hvilke tiltak som gir størst klimaeffekt for bransjen.

Det er for tiden økt fokus på bruk av elektriske anleggsmaskiner som følge av strenge miljøkrav. Disse maskinene er imidlertid kostbare, og oppgaven undersøker om materialvalg, som lavkarbonbetong, kan være en mer effektiv og økonomisk måte å redusere utslipp på.

For å støtte analysen ble verktøy for livsløpsanalyse (LCA), som SimaPro, benyttet for å beregne utslipp, og Excel ble brukt til databehandling og kostnadsvurdering. Livsløpet (fase A1–A5) ble inkludert i vurderingen for å gi en helhetlig forståelse av både direkte og indirekte utslipp.

Beregningene viser at en overgang fra bransjestandard betong til lavkarbonbetong klasse A kan redusere utslippene med omtrent 8 000 tonn CO₂-ekv for et prosjekt med 115 000 kubikkmeter betong.

Å erstatte en dieseldrevet maskin med en elektrisk tilsvarer en reduksjon på 37 tonn CO₂-ekv. Elektriske maskiner har fordelen av null direkte utslipp. Selv om ti maskiner på en byggeplass erstattes med elektriske alternativer, vil den totale reduksjonen bare være 370 tonn CO₂-ekv.

Disse resultatene viser at tiltak rettet mot utslipp fra materialproduksjon, særlig betong, gir betydelig større klimafordel til en lavere kostnad pr kg spart CO₂ sammenlignet med å kun investere i elektriske maskiner.

The purpose of this bachelor thesis is to evaluate the cost-efficiency of CO₂ emission reductions in the construction industry. The study compares emissions and costs associated with construction machinery and building materials, aiming to identify which reduction strategies offer the greatest climate impact for industry.

Currently, there is a growing focus on the use of electric construction machinery due to strict environmental regulations. However, these machines are expensive, and this thesis explores whether material choices, such as low-carbon concrete, may offer a more effective and economical way to reduce emissions.

To support the analysis, Life Cycle Assessment (LCA) tools such as SimaPro were used to calculate emissions, and Excel was employed for data processing and cost modeling. The full life cycle stages (A1–A5) were included in the assessment to ensure a comprehensive understanding of both direct and indirect emissions.

The calculations show that switching from conventional concrete to low-carbon concrete class A can reduce emissions by approximately 8 000 tons of CO₂-ekv for a project using 115,000 cubic meters of concrete. Replacing a single diesel-powered machine with an electric equivalent results in a reduction of only 37 tons of CO₂-ekv. Electric machines have the advantage of zero direct emissions. Even if ten machines on a site are replaced with electric machines, the total reduction would be just 370 tons of CO₂-ekv.

These results demonstrate that targeting emissions from material production, particularly concrete, offers significantly larger climate benefits at a lower cost per kg of CO₂ saved compared to investing solely in electric machinery.