Det lekker i begge ender - En kvalitativ studie av eldrereform og bygdevekst i to distriktskommuner

Abstract

Denne masteroppgaven ser på hvordan to distriktskommuner arbeider med bygdevekstpiloten og Bo trygt hjemme-reformen som de er en del av.

Bygdevekstpiloten skal støtte distriktskommuner i arbeidet med rekruttering og det og være attraktive kommuner. Bo trygt hjemme-reformen skal være et hjelpemiddel i arbeidet med å løse utfordringer knyttet til det store økende eldre vi opplever i Norge i dag. Kommunene sliter både med rekruttering og med økende antall eldre, noe som fanget vår interesse og som derav er bakteppet for oppgaven. Forskningsspørsmålene vi stiller i oppgaven er:

1.Hvordan deltar aktørene i distriktskommuner i arbeidet med bygdevekstpiloten og eldrereform? 2.Hvilken rolle har pilotprosjekter og reformer i utviklingen av innovasjoner for å løse distriktskommunale utfordringer? 3.Hvordan påvirkes denne utviklingen av det eksisterende nettverket/aktørene i kommunen?

For å få svar på dette har vi benyttet oss av STS-teorier som aktør-nettverksteori og translasjon. Dette er perspektiver som kan hjelpe oss med å forstå hvordan innovasjoner etableres og brukes og hvordan et nettverk av aktører spiller sammen. For å undersøke dette har vi intervjuet sju informanter fordelt på to kommuner og en ansatt i Husbanken. De ansatte jobber i administrasjonen i kommunene, og har overordnede lederstillinger.

Oppgavens funn viser hvordan prosessene rundt bygdevekstpiloten og Bo trygt hjemme-reformen har foregått. Vi ser at i arbeidet innenfor bygdevekstpiloten kunne vi identifisere en fullkommen translasjon. Vi peker på dedikerte aktører og at dette er et prosjekt som er bygget fra grunnen av som hovedårsaker til dette. Innenfor Bo trygt hjemme-reformen er forutsetningene annerledes. Helse- og omsorgstjenestene i kommunene er utviklet over lang tid, og endring vil derav kreve mer tid. Vi ser at aktørene i kommunen som er deltagere i reformen lykkes med å problematisere deler av reformen. Dette underbygges også av en underveisrapport utarbeidet ev Helsedirektoratet hvor flere av de nevnte utfordringene er nevnt.

Ut ifra disse funnene konkluderer vi med at vi innen bygdevekstpiloten ser en fullkommen translasjon. Det er dog noe usikkert hvor stabil denne er, da prosjektet har en tidsbegrensning. Innenfor Bo trygt hjemme-reformen konkluderer vi med at man er inne i translasjonens første fase, problematisering. Funnene viser også at kommunene har ansatte vi beskriver som ildsjeler, som gjennom sitt positive syn, ser på at utfordringene de står som mulige å løse. Til slutt påpeker vi også at de små organisasjonene er godt rigget for endring, men også sårbare av samme grunn.

This master thesis explores how two district municipalities are working with the rural growth pilot and the elderly care reform of which they are a part of.

The rural growth pilot is there to support district municipalities in their work with recruitment and to be attractive municipalities. The elderly care reform is created to be a tool in the work of solving challenges related to the large increase in the elderly population we are experiencing in Norway today. The municipalities are struggling with both recruitment and the increasing number of elderly people, which caught our interest and is therefore the backdrop for the thesis. The research questions we address in this thesis are:

1.How do actors in rural municipalities participate in the work with the rural growth pilot and the elderly care reform? 2.What role do pilot projects and reforms play in the development of innovations aimed at addressing challenges in rural municipalities? 3.How is this development influenced by the existing network/actors within the municipality?

To get an answer to this, we have used STS theories such as actor-network theory and translation. These are perspectives that can help us understand how innovations are established and used, and how a network of actors interacts. To investigate this, we have interviewed seven informants distributed across two municipalities and one employee of The Norwegian State Housing Bank. The employees work in the administration of the municipalities and have senior management positions.

The findings of the paper show how the processes surrounding the rural growth pilot and the elderly care reform have taken place. We see that in the work within the rural growth pilot we were able to identify a perfect translation. We point to dedicated actors and that this is a project built from the ground up as the main reasons for this. Within the elderly care reform, the assumptions are different. Health and care services have been developed over a long period of time, and change will therefore require more time. We see that the actors in the municipality who are participants in the reform are successful in problematizing parts of the reform. This is also supported by an interim report prepared by the Norwegian Directorate of Health, where several of the challenges are mentioned.