Ombruk av materialer i rehabilitering – tekniske krav, miljøhensyn og kostnadsvurderinger i lys av BREEAM-NOR

Abstract

Denne bacheloroppgaven undersøker hvordan tekniske krav, økonomiske vurderinger, miljøhensyn og gjeldende regelverk påvirker muligheten for å gjenbruke fasadeelementer i byggeprosjekter. Rehabiliteringen av Sparebanken Møres hovedkontor i Ålesund er brukt som casestudie, med mål om å undersøke hvordan slike tiltak kan gjennomføres, og hvilke utfordringer som følger med dagens krav knyttet til tekniske egenskaper, økonomi og miljømål.

Oppgaven bygger på teori om sirkulær økonomi, miljøsertifisering, livssykluskostnadsanalyse (LCC) og krav i TEK17. Det er benyttet en kvalitativ metode som kombinerer casestudie, dokumentanalyse og en forenklet LCC-analyse, for å vurdere økonomiske og miljømessige konsekvenser ved gjenbruk og utskifting. I tillegg er det gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot bedrifter med erfaring fra rehabiliteringsprosjekter og med særlig vekt på erfaringer med BREEAM-NOR.

Casestudien viser at ombruk av eksisterende fasadeelementer ble vurdert i tidlig prosjekteringsfase, men valgt bort på grunn av manglende produktdokumentasjon og strengere tekniske krav til tekniske egenskaper. Betongkonstruksjonene ble i stor grad bevart, og deler av rivematerialet ble brukt om igjen i nye terrazzo-gulv. LCC-analysen viser at gjenbruk kunne redusert de samlede kostnadene med 47\,\% og samtidig spart 28,38 tonn CO\textsubscript{2}-ekvivalenter. Den årlige energibesparelsen ved ny fasade var for lav til å kompensere for utslippene fra produksjon og montering over elementenes levetid.

Flere utfordringer ved ombruk ble avdekket, blant annet knyttet til demontering, tilpasning, transport og fravær av dokumentasjon på tekniske egenskaper. Dagens forskriftskrav til energieffektivitet og verifisert ytelse gjør det krevende å bruke eldre byggevarer, selv om de ofte har tilstrekkelig teknisk kvalitet. Spørreundersøkelsen viste at BREEAM-NOR blir sett på som et nyttig verktøy for å strukturere miljøarbeidet, men at det i praksis er krevende å dokumentere tiltak som gir faktisk miljøgevinst, dersom disse ikke belønnes i poengsystemet.

Oppgaven viser at gjenbruk kan gi både lavere utslipp og reduserte kostnader, men at dette krever tidlig planlegging, god dokumentasjon og klare rammevilkår. For å gjøre det enklere å ta i bruk brukte materialer i fremtidige prosjekter, anbefales det å utvikle bedre digitale verktøy, gjøre dokumentasjonskrav mer fleksible og styrke samarbeidet mellom aktørene i prosjektet.

This bachelor's thesis examines how technical requirements, economic conditions, environmental goals, and existing regulations affect the potential for reuse of facade elements in construction projects. The rehabilitation of Sparebanken Møre’s main office in Ålesund serves as a case study to explore how reuse strategies can be implemented and what challenges arise from current requirements related to performance, costs, and sustainability goals.

The thesis is grounded in theory related to the circular economy, material flows, environmental certification, life cycle cost analysis (LCC), and relevant provisions in the Norwegian building code (TEK17). The applied methodology combines a qualitative case study, document analysis, and a simplified LCC assessment to evaluate the economic and environmental consequences of reuse compared to full replacement. In addition, a survey was conducted among professionals with experience from rehabilitation projects, with particular attention to their views on BREEAM-NOR.

The case study shows that the reuse of existing façade elements was considered in the early design phase but was ultimately not pursued due to missing documentation and strict technical requirements related to insulation, fire safety, and moisture protection. In contrast, much of the building’s concrete structure was retained, and demolition materials were reused in new terrazzo floors. The LCC analysis indicated that reuse could have reduced total project costs by 47\,\% and avoided 28.38 tonnes of CO\textsubscript{2} equivalents. However, the projected annual energy savings from new elements were too small to offset the emissions from production and installation over their expected lifespan.

The project faced several challenges, including disassembly, adaptation, transport, and lack of documentation of technical properties. Current regulations require verified energy performance and technical quality, which can be difficult to demonstrate for reused components, even when they remain technically sound. The survey showed that BREEAM-NOR is seen as a useful tool for structuring environmental work, but that it is often hard to document reuse strategies that are not directly rewarded in the certification system.

The results show that reuse can help reduce both emissions and costs, provided that planning begins early, documentation is thorough, and the regulatory process is clear and consistent. To make reuse more accessible in future projects, the thesis recommends better digital tools, more flexible documentation requirements, and improved cooperation between project stakeholders.