Industrielle råvarer og atomberedskap: NATOs industrielle forsyningsberedskap under den kalde krigens tidlige fase

Abstract

Forsyningsutfordringene under andre verdenskrig og Koreakrigen tydeliggjorde viktigheten av tilgangen på strategiske råvarer, noe NATO også erkjente. Råvaretilgangen var avgjørende for alliansens forsvarsevne, og råvarer som blant annet kull og stål ble ansett som viktige i en krigssituasjon. Dette dannet grunnlaget for planlegging i fredstid. Denne oppgaven ser nærmere NATOs arbeid med å sikre industriell forsyningsberedskap på 1950-tallet. Spesielt har jeg fokusert på opprettelsen av Industrial Raw Material Planning Committee (IRMPC) og Coal and Steel Planning Committee (CSPC), i kjølvannet av Koreakrigen.

For å besvare oppgaven benyttes dokumentanalyse av kilder fra NATOs arkiv. Funnene viser hvordan NATO i 1952 etablerte flere sivile komiteer. Arbeidet til IRMPC handlet om å analysere forsyningen av industrielle råvarer, mens CSPC fokuserte på kull og stål. Komiteene innhentet informasjon gjennom spørreundersøkelser, studier og simuleringer, slik at de kunne kartlegge nasjonale beredskapstiltak, identifisere mangler og komme med anbefalinger. I 1955 ble den sivile beredskapsplanleggingen omstilt som følge av atomtrusselen. Dette skapte nye forutsetninger for komiteenes planlegging. Oppgaven viser hvordan NATO i den tidlige kalde krigens fase arbeidet med å forsterke forsyningsberedskapen, og la et grunnlag for sivil beredskap innad i alliansen.

The supply difficulties experienced during the Second World War and the Korean War highlighted the importance of access to strategic raw materials, something NATO also recognized. Therefore, access to raw materials became important to the alliance's defence capabilities. Coal, steel and other industrial commodities were vital in wartime and created a basis for peacetime planning. This thesis examines NATO’s efforts to ensure industrial supply preparedness in the 1950s, focusing on the establishment and work of the Industrial Raw Material Planning Committee (IRMPC) and the Coal and Steel Planning Committee (CSPC) in the aftermath of the Korean War.

To answer this, the thesis uses a document analysis of sources from NATO's archives. Findings shows that the Alliance created several civil committees in 1952. Through questionnaires, technical studies and simulations, IRMPC mapped supplies of industrial raw materials, while CSPC focused on coal and steel. The committees considered national preparedness measures, identified shortages and issued recommendations. In 1955, the nuclear threat led to a reorganization of the civil emergency planning, reshaping the committee’s assumptions. This thesis demonstrates that, in the early Cold War, NATO systematically strengthened its supply preparedness and laid the institutional foundations for civil emergency planning within the Alliance.