Mellom kult og kommers: En analyse av Katharina Fritschs Madonnenfigur

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvordan Madonnenfigur (1987/2024) uttrykker en dualitet mellom det hellige og det kommersielle. Ved å fremstille en religiøs figur med en industriell og masseprodusert estetikk, utfordrer verket en tradisjonell forståelse av religiøse ikoner. Dualiteten får en ny dimensjon når verket stilles ut i Trondheim, en by med både religiøs og kommersiell historie. Oppgaven tar utgangspunkt i Walter Benjamins essay Kunstverket i reproduksjonsalderen, med særlig vekt på begrepene om aura, kult- og utstillingsverdi, for å oppnå en dypere forståelse av verket og dualiteten. Benjamin beskriver hvordan teknologisk reproduksjon svekker kunstens aura – et «her og nå» tilknyttet verkets plassering og historikk – og har skyld i en forflytning av fokus fra kunstens kultiske funksjon, til en estetisk og politisk funksjon. Ved å fremstille et religiøst ikon separert fra sin opprinnelige rituelle kontekst, og som et estetisk objekt fremfor et kultisk, fremstår Madonnenfigur som en iscenesettelse av auraens forfall og overgangen fra kult- til utstillingsverdi. Likevel kan man argumentere for at betrakternes reaksjoner vekker en kultisk dimensjon i verket. Madonnenfigur fremmer kritisk tenkning gjennom sin forstyrrende fremstilling og konfronterende natur, i tråd med Benjamins oppfordring om politisering av kunsten. Verket kan både tolkes som kritisk til forbrukssamfunnet, og med en feministisk vinkling – temaer som fortsatt er relevante i dag.

This thesis examines how Madonnenfigur (1987/2024) expresses a duality between the sacred and the commercial. By presenting a religious figure through an industrial and mass-produced aesthetic, the artwork challenges traditional conceptions of religious icons. This duality gains a new dimension when the artwork is exhibited in Trondheim, a city with both religious and commercial history. The thesis is grounded in Walter Benjamin’s essay The Work of Art in the Age of Mechanical Reproduction, with particular emphasis on the concepts of aura, cult value and exhibition value, to achieve a deeper understanding of the work and its duality. Benjamin describes how technological reproduction weakens the aura – the “here and now” connected to the placement and history of the artwork – and causes a shift in focus from the cultic function of art, towards an aesthetic and political function. By presenting a religious icon separated from its original ritual context, and as an aesthetic object rather than a cultic, Madonnenfigur can be understood as a staging of the decay of the aura and the transition from cult value to exhibition value. However, one might also argue that the viewers’ reactions awaken a cultic dimension within the artwork. Madonnenfigur encourages critical thinking through its unsettling presentation and confrontational nature, in line with Benjamin’s call for politicizing the arts. The artwork can both be interpreted as a critique of consumer culture, and from a feminist angle – topics that remain relevant today.