Å forbedre det ufødte

Abstract

Genredigering er en av de mest banebrytende og kontroversielle utviklingene når det kommer til reproduktive teknologier og som har stort potensiale, både for godt og ondt. Hendelsene under andre verdenskrig gjorde oss klar over hvilke alvorlige konsekvenser som ble forsøkt å berettige i eugenikkens navn. Dette førte til at vi i ettertid har hatt særlig et anstrengt forhold når det gjelder eugenikk og genteknologi. Med dagens raske utvikling av reproduktive teknologier, som CRISPR, har vist at dette er temaer vi likevel må ta en stilling til. I denne oppgaven vil jeg se på hvorvidt genredigering bør tillates for å forhindre sykdom hos fremtidige barn. Dette er noe jeg vil gjøre ved å se på to motstridende syn; den liberale eugenikken og det konservative synet. Dette er noe jeg gjør ved å se på generelle kjennetrekk, og ved å se på hvordan sentrale skikkelser innenfor disse synene kan belyse og forhåpentligvis komme med et svar på hvorvidt genredigering burde tillates.

Gene editing is one of the most groundbreaking and controversial developments when it comes to reproductive technologies and has great potential, both for good and evil. The events of World War II made us aware of the serious consequences that were attempted to be justified in the name of eugenics. This has led to a particularly strained relationship between eugenics and genetic engineering. Today's rapid development of reproductive technologies, such as CRISPR, has shown that these are topics that we still have to take a stance. In this paper, I will look at whether gene editing should be allowed to prevent disease in future children. I will do this by looking at two opposing views; the liberal eugenics and the conservative view. I will do this by looking at general characteristics, and by looking at how key figures within these views can shed light on and hopefully provide an answer to whether gene editing should be allowed.