Kristendommen som løsning – eller som problem?

Abstract

Denne oppgaven ser på noen sider ved Søren Kierkegaard og Friedrich Nietzsche sin tenkning om religion. Det argumenteres for, slik oppgavens tittel antyder, at Kierkegaard anså religion, da spesifikt kristendommen, for løsningen på menneskets problem, mens Nietzsche derimot anså kristendommen som selve problemet. Nietzsches syn på religion er mer vanskelig å få grep på, men det er vanskelig å slå fast at han var avvisende til all religion. Oppgaven tar utgangspunkt i Kierkegaards lære om livets stadier, og ser på hvordan disse uttrykker et syn på religionens viktige rolle i menneskets liv. I diskusjonen om Nietzsche tas det utgangspunkt i kritikk av kristendommen, spesielt slik det kommer til uttrykk i hans verk Antikrist. Det vises også til at Nietzsche stedvis selv ligner på en slags religionsstifter, hvor han lanserer et alternativt virkelighetssyn som er ment å bøte på svakhetene til kristendommen. Gjennomgangen viser at Kierkegaard og Nietzsche begge var tenkere som så på menneskets omgang og kamp med religion, i særdeleshet kristendommen, som helt sentrale sider ved hva det er å være menneske.

This thesis looks at some aspects of Søren Kierkegaard and Friedrich Nietzsche's thinking about religion. It is argued, as the title of the thesis suggests, that Kierkegaard saw religion, specifically Christianity, as the solution to the human problem, while Nietzsche saw Christianity as the problem itself. Nietzsche's view of religion is more difficult to grasp, but it is problematic to establish that he was dismissive of all religion.

The thesis is based on Kierkegaard's teachings on the stages of life, and looks at how these express a view of the important role of religion in human life. The discussion of Nietzsche is based on his criticism of Christianity, especially as expressed in his work The Antichrist. It is also pointed out that in places Nietzsche himself resembles a kind of founder of religion, where he launches an alternative view of reality intended to remedy the weaknesses of Christianity. The thesis shows that Kierkegaard and Nietzsche were both thinkers who saw man's interaction and struggle with religion, in particular Christianity, as central aspects of what it is to be human.