Fra mistanke til dokumentasjon – Radiografens ansvar ved røntgenundersøkelser av barnemishandling

Abstract

Problemstilling: Hvordan brukes konvensjonell røntgen til å identifisere mulige tegn på barnemishandling, og hvilken rolle har radiografen i utredningen?

Hensikt: Hensikten med denne bacheloroppgaven er å utforske radiografens rolle i utredningen av fysisk barnemishandling ved bruk av konvensjonell røntgen. Målet er å bidra til økt kunnskap og refleksjon rundt et krevende og mindre omtalt fagområde innen radiografi.

Metode: Studien baserer seg på kvalitativ metode for å få innsikt i radiografers erfaringer og opplevelser knyttet til bildediagnostikk ved mistanke om barnemishandling. Det er gjennomført semistrukturerte, individuelle intervjuer med tre strategisk utvalgte radiografer. En intervjuguide ble benyttet for å sikre at relevante temaer ble belyst. Intervjuene ble innledet med informasjon og samtykke fra deltakerne.

Resultater: Radiografens rolle i utredningen av barnemishandling er å produsere røntgenbilder av høy teknisk og diagnostisk kvalitet. Dette innebærer presis utførelse av skjelettundersøkelser, korrekt bruk av projeksjoner og nøyaktig dokumentasjon, for å sikre at bildene gir et pålitelig grunnlag for å identifisere eller utelukke tegn på mishandling.

Konklusjon: Funnene viser at radiografer har en sentral rolle i utredningen av mistenkt barnemishandling, der de er ansvarlige for å produsere røntgenbilder av høy teknisk kvalitet som danner grunnlaget for videre medisinsk vurdering. Resultatene fremhever betydningen av å ha en begrenset, spesialtrent gruppe radiografer som utfører disse undersøkelsene, for å sikre høy faglig kvalitet, samtidig som de ivaretar barnets trygghet og rettssikkerhet.

Research topic: How is conventional x-ray used to identify possible signs of child abuse, and what is the radiographer’s role in the diagnostic process?

Purpose: The purpose of this bachelor thesis is to explore the role of the radiographer in the assessment of physical child abuse using conventional x-ray. The aim is to contribute to increased knowledge and reflection on a challenging and underrepresented area of radiographic practice.

Method: The study is based on a qualitative method to gain insight into radiographers' experiences and perceptions related to diagnostic imaging in cases of suspected child abuse. Semi-structured, individual interviews were conducted with three strategically selected radiographers. An interview guide was used to ensure that relevant topics were addressed. The interviews began with providing information and obtaining consent from the participants.

Results: The radiographer's role in the investigation of child abuse is to produce x-ray images of high technical and diagnostic quality. This involves precise execution of skeletal examinations, correct use of projections, and accurate documentation to ensure that the images provide a reliable basis for identifying or excluding signs of abuse.

Conclusion: The findings indicate that radiographers play a central role in the assessment of suspected child abuse, as they are responsible for producing high-quality radiographic images that form the basis for further medical evaluation. The results highlight the importance of having a small, specially trained group of radiographers responsible for these examinations, to ensure high professional standards while safeguarding the child's well-being and legal rights.