Household composition and Anxiety during COVID-19 in New York City

Abstract

Innledning: Angst og depressive lidelser er ledende årsaker til dårlig psykisk helse globalt. COVID-19-pandemien er anslått å ha resultert i en økning på 25 % i angst og depressive lidelser. Denne forskningen undersøker forholdet mellom husholdningssammensetning, spesielt status som frontlinjearbeider, og angst gjennom COVID-19 pandemien i New York-storbyområdet.

Metoder: Denne studien er en sekundær dataanalyse av data samlet inn gjennom tre runder av telefonintervjuer mellom mars 2020 og august 2021. 1136 individer deltok i løpet av den første bølgen av studien, 852 i løpet av den andre bølgen og 744 i løpet av den tredje bølgen. Angst, som hovedutfallet av interesse, ble målt og klassifisert i samsvar med GAD-7-spørreskjemaet. Husholdningssammensetningen ble klassifisert etter følgende nivåer: å bo helt alene, å bo med andre, men uten førstehjelpere eller medisinske leverandører, og å bo med andre og blant disse minst én førstehjelper eller medisinsk leverandør. Kjønn, alder, etnisitet, rase og sosioøkonomisk status ble justert for som potensielle forstyrrende faktorer. Lineære og logistiske regresjonsmodeller ble brukt til å vurdere sammenhengen mellom husholdnings sammensetning og angst. Logistisk regresjon med tillegg av et produktledd ble brukt til å vurdere effekten av deltakernes egen status som frontlinjearbeider på denne sammenhengen. Til slutt ble generaliserte estimeringsligninger brukt for å vurdere om tid hadde en modifiserende effekt på denne sammenhengen.

Resultater: Å bo sammen med minst én førstehjelper i begynnelsen av pandemien, var en beskyttende faktor for angst. En deltakers egen status som frontlinjearbeider viste ingen modifiserende effekt på denne sammenhengen. Statistisk signifikant lavere odds for angst ble oppdaget for de som bodde sammen med andre og minst én helsepersonell og angst sammenlignet med de som bodde alene for bølge to av datainnsamlingsprosessen, og dette representerte en signifikant endring i forhold til bølge én.

Konklusjon: Dette er den første studien som undersøker hvordan en persons mentale helse ble påvirket av å bo sammen med frontlinjearbeidere under COVID-19-pandemien. Den beskyttende effekten av å bo sammen med førstehjelpere, slik resultatene våre antyder, berettiger behovet for ytterligere forskning for å utforske mekanismene bak dette.

Nøkkelord: COVID-19, angst, GAD-7, husholdningssammensetning, førstelinje, arbeider, pandemi, mental helse.

Introduction: Anxiety and depressive disorders are leading causes of poor mental health globally. The COVID-19 pandemic is estimated to have resulted in a 25% increase in anxiety and depressive disorders. This research investigates the relationship between household composition, especially frontline worker status, and anxiety throughout the COVID-19 pandemic in the New York metropolitan area.

Methods: This study is a secondary data analysis of data collected across three waves of telephone interviews between March 2020 and August 2021. 1,136 individuals participated during the first wave of the study, 852 during the second wave and 744 during the third wave. Anxiety, as the main outcome of interest, was measured and classified in accordance with the GAD-7 questionnaire. Household composition was classified by the following levels: living completely alone, living with others but without first responders or medical providers and living with others and among those at least one first responder or medical provider. Gender, age, ethnicity, race, and socioeconomic status were adjusted for as potential confounders. Linear and logistic regression models were used to assess the association between household composition and anxiety. Logistic regression with the addition of a product term was used to assess the effect modification of participants´ own frontline worker status on this association. Lastly, Generalised Estimating Equations were employed to assess whether time had a modifying effect on this association.

Results: Living together with at least one first responder at the beginning of the pandemic, was a protective factor for anxiety. A participant´s own frontline worker status showed no modifying effect on this association. Statistically significant lower odds of anxiety were detected for those living with others and at least one healthcare provider and anxiety when compared to those living alone for wave two of the data collection process, and this represented a significant change relative to wave one.

Conclusion: This is the first study to examine how an individual´s mental health was affected by living with frontline workers during the COVID-19 pandemic. The protective effect of living together with first responders, as suggested by our results, warrants the need for further research to explore the mechanisms behind this.

Keywords: COVID-19, anxiety, GAD-7, household composition, frontline, worker, pandemic, mental, health.