"Ingen barn vil vondt": en kvalitativ studie om barn med utviklingstraumer sitt møte med lærere i skolen.

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan fire elever med utviklingstraumer opplever møtet med lærere i skolen, med særlig vekt på hvilke egenskaper og handlinger hos lærere som bidrar til trygghet og læring. Målet har vært å løfte frem informantenes egne stemmer og erfaringer, og på den måten belyse hvilke relasjonelle kvaliteter som oppleves som betydningsfulle i skolehverdagen. Studien tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilke egenskaper og handlinger hos lærere fremhever fire elever med utviklingstraumer som betydningsfulle i deres skolehverdag?

For å besvare problemstillingen er det gjennomført en kvalitativ studie, forankret i et fenomenologisk og sosialkonstruktivistisk perspektiv. Empirien er basert på semistrukturerte dybdeintervjuer med fire ungdommer i alderen 17–21 år med erfaring fra utviklingstraumer og den norske skolen. Analysen ble gjennomført med bruk av tematisk analyse, hvor funnene ble strukturert i fire overordnede og tett sammenvevde temaer: trygghet, empati, kongruens og anerkjennelse.

Analysen viser at relasjonelle kvaliteter hos lærere har stor betydning for hvordan informantene har opplevd skolen. De beskrev særlig behovet for voksne som viser forståelse, tåler følelsesuttrykk, og opptrer med emosjonell tilstedeværelse. Studien drøfter hvordan slike kvaliteter henger sammen med teorier om relasjonskompetanse, traumebevisst omsorg og tilknytning. Funnene peker samtidig på at mange av utfordringene knyttet til relasjonsarbeid ikke bare handler om lærerens individuelle ferdigheter, men også om skolens strukturelle rammer og prioriteringer.

Avslutningsvis argumenterer oppgaven for behovet for økt kompetanse om utviklingstraumer i skolen, samt bedre rammebetingelser som gir lærere tid og rom til å møte elevene på en trygg og god måte. Ved å rette oppmerksomheten mot informanter med utviklingstraumer og deres egne beskrivelser av hva som har vært hjelpsomt, søker studien å bidra med kunnskap som kan styrke skolens arbeid med å skape inkluderende og utviklingsstøttende læringsmiljøer.

This master's thesis explores how four students with developmental trauma experience their encounters with teachers in school, with particular emphasis on the qualities and actions that contribute to feelings of safety and support for learning. The aim has been to highlight the informants' own voices and experiences in order to shed light on the relational qualities they perceive as significant in their everyday school life. The study is guided by the following research question: What teacher qualities and actions do four students with developmental trauma highlight as significant in their everyday school experience? To answer this question, a qualitative study was conducted, grounded in a phenomenological and social constructivist perspective. The empirical material consists of semi-structured in-depth interviews with four young people aged 17–21 who have experienced developmental trauma and attended Norwegian schools. The data were analyzed using thematic analysis, resulting in four overarching and intertwined themes: safety, empathy, congruence, and recognition. The analysis shows that relational qualities in teachers have a major impact on how these students experience school. The informants particularly emphasized the need for adults who demonstrate understanding, can tolerate emotional expressions, and remain emotionally present. The study discusses how these qualities relate to theories of relational competence, trauma-informed care, and attachment. At the same time, the findings indicate that many of the challenges related to relational work are not only about individual teacher skills but also about structural frameworks and priorities within the school system. Finally, the thesis argues for the need to strengthen teachers’ competence on developmental trauma, as well as for improved structural conditions that allow teachers the time and space to meet students in a safe and affirming way. By drawing attention to the experiences of students with developmental trauma and what they themselves describe as helpful, this study seeks to contribute knowledge that can support schools in developing inclusive and developmentally supportive learning environments.