Implementering av Kanban i pressboltproduksjon ved Hydro AS

Abstract

Denne bachelor oppgavene er skrevet i samarbeid med Dusin AS og Hydro ASA. problemstillingene for oppgaven er: Hvordan kan Kanban forbedre informasjonsflyten i både produksjonen og den utgående logistikken ved Hydro Karmøys pressboltproduksjon? Og hvordan kan denne endringen gjøres i samspill med den norske samarbeidsmodellen?

Teorien i oppgaven tar for seg, utgående logistikk, Toyota Production system, Kanban, endring, læring og norsk samarbeidsmodellen. Undersøkelsen som er gjennomført har blitt gjort med en kvalitativ metode, der vi har brukt observasjon og dybde intervjuer. I oppgaven brukes Hydros pressboltproduksjon som case. Vi tar for oss hvordan informasjonsflyten kan forbedres ved hjelp av Kanban. Mot slutten av oppgaven diskuterer vi gevinster av å innføre systemet, og hvordan dette kan gjøres i samsvar med den norske samarbeidsmodellen.

Prosjektet konkluderer med at valgt metode, teori og drøfting, kan starte en refleksjonsprosess som involverer arbeiderene, og kan være med på å skape kontinuerlig forbedring. Prosjektet har et stort potensial når det kommer til informasjonsflyt, og vil kunne være med å skape gode kommunikasjonsrutiner.

This bachelor's thesis is written in collaboration with Dusin AS and Hydro ASA. The research questions for the thesis are: How can Kanban improve the flow of information in both production and outbound logistics at Hydro Karmøy’s billit production? And how can this change be made in interaction with the Norwegian cooperationmodel?

The theoretical framework of the thesis addresses outbound logistics, Toyota Production System, Kanban, change, learning and Norwegian cooperationmodel. The study has been conducted using a qualitative method, involving observation and in-depth interviews. Hydro’s billet production serves as the case study. The thesis explores how information flow can be improved by using Kanban. Toward the end of the thesis, we discuss the benefits of implementing the system and how it can be aligned with the Norwegian cooperation model.

The project concludes that the chosen method, theory, and discussion can initiate a process of reflection that involves the workers and can contribute to continuous improvement. The project shows significant potential in improving the flow of information and help establish effective communication routines.