Metacognition or Cognition: Exploring the Central Mechanisms of Loneliness and Common Mental Health Problems

Abstract

Forskning tyder på at følelsen av ensomhet er knyttet til visse tankeprosesser, inkludert dysfunksjonelle metakognitive overbevisninger og overdreven bekymring. Allikevel gjenstår mange ubesvarte spørsmål om de mekanistiske sammenhengene mellom dem og deres utfall. Dette kryss-seksjonelle studiet utforsket forholdene mellom metakognitive overbevisninger, bekymring, ensomhet, og mental helse målt som symptomer på angst og depresjon, for å supplere tidligere funn og utvide kunnskapen om disse sammenhengene. Studiet brukte innsamlede data fra Resilience to Loneliness (RESLON)-prosjektet, med et ikke-klinisk utvalg bestående av studenter fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim (N = 439). Mediasjonsanalyser viste at bekymring hadde en større effekt på mental helse enn metakognitive overbevisninger hadde, mens de viste omtrent samme effekt på ensomhet. Deretter medierte ensomhet delvis forholdet mellom metakognitive overbevisninger og bekymring på mental helse. De forskjellige subskalaene for metakognitive overbevisninger hadde forskjellig påvirkning på mental helse gjennom ensomhet, og for de to subskalaene for bekymring viste kun bekymrings-fordypelse effekt på ensomhet og mental helse. Resultatenes implikasjoner for forskning og praksis, samt studiets begrensninger, blir diskutert.

Research suggests that the feeling of loneliness is linked to certain thinking processes, including dysfunctional metacognitive beliefs and excessive worry. Still, several questions about the mechanism pathways between them and their outcomes remain. This cross-sectional study explored the relationships between metacognitive beliefs, worry, loneliness, and mental health measured as symptoms of anxiety and depression, to supplement previous findings and expand our knowledge about these connections. Using data collected by the Resilience to Loneliness (RESLON) project, this study consisted of a non-clinical sample of students at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) in Trondheim, Norway (N = 439). Mediation analyses showed that worry had a larger effect on mental health than metacognitive beliefs did, while they had about the same effect on loneliness. In turn, loneliness partially mediated the relationship between metacognitive beliefs and worry on mental health. The different subscales of metacognitive beliefs affected mental health through loneliness differently, and for the two subscales of worry, only worry engagement showed any effects on loneliness and mental health. The implications of these findings for research and practice, as well as the limitations of this study, are discussed.