Modererer motivasjonsklima forholdet mellom arbeidsmengde og utbrenthet?

Abstract

Denne studien undersøker hvordan motivasjonsklima modererer forholdet mellom arbeidsmengde og utbrenthet, med utgangspunkt i jobbkrav-ressursmodellen. Det norske arbeidslivet preges av økende sykefravær, der utbrenthet er en sentral medvirkende faktor. Tidligere forskning viser til at et mestringsklima kan dempe de negative konsekvensene av høy arbeidsmengde og redusere risikoen for utbrenthet. Prestasjonsklima derimot har sett ut til å forsterke risikoen for utbrenthet. På bakgrunn av dette undersøker studien følgende forskningsspørsmål: Modererer motivasjonsklima forholdet mellom arbeidsmengde og utbrenthet? Studien baserer seg på en kvantitativ spørreundersøkelse blant ansatte i Norge, med et endelig utvalget på 283 deltakere. Resultatene avdekket signifikante korrelasjoner mellom alle variablene. Imidlertid ble det ikke funnet signifikante interaksjonseffekter i moderasjonsanalysen, hvilket ikke ga støttet til de forventede hypotesene. Dermed ble en post-hoc multippel regresjonsanalyse gjennomført, som viste signifikante direkte effekter. Mestringsklima var negativt assosiert med utbrenthet, mens både arbeidsmengde og prestasjonsklima hadde positive effekter på utbrenthet. Funnene i denne studien understreker viktigheten av å fremme et mestringsorientertklima i norske arbeidsorganisasjoner for å forebygge utbrenthet. Derimot om arbeidsmengden er høy, bør organisasjoner være oppmerksomme på individuelle forskjeller og subjektive opplevelser. Til slutt anbefales det at fremtidig forskning benytter longitudinelle design for å få bedre innsikt i variablenes samspill over tid.

This study investigates how motivational climate moderates the relationship between workload and burnout, using the Job Demands-Resources model as a theoretical framework. Norwegian working life is characterized by increasing levels of sick leave, with burnout identified as a central contributing factor. Recent studies suggest that a mastery climate can mitigate the negative consequences of high workload and reduce the risk of burnout, whereas a performance climate appears to increase that risk. Based on this, the study examines the following research question: Does motivational climate moderate the relationship between workload and burnout? The present study is based on a quantitative survey conducted among Norwegian employees, with a final sample of 283 participants. The results revealed significant correlations between all variables. However, no significant interaction effects in the moderation analysis, which did not provide support for the proposed hypotheses. Consequently, a post-hoc multiple regression analysis was conducted, which demonstrated significant direct effects. Mastery climate was negatively associated with burnout, while both workload and performance climate showed positive associations with burnout. These findings highlight the importance of fostering a mastery-oriented climate within Norwegian organizations to prevent burnout. That said, when the workload is high, organizations should be mindful of individual differences and subjective experiences. Finally, it is recommended that future research employ a longitudinal design to gain deeper insights into how these variables interact over time.