Tyvagtig og rømmelysten: En studie av handlingene som førte til innleggelse i Kriminalasylet 1895-1914

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvilke uønskede handlinger som førte til at pasienter fra andre asyler eller forbrytere fra fengsler ble innlagt i Kriminalasylet. Kriminalasylet hadde i perioden 1895 til 1914 totalt 82 innleggelser. Kildematerialet brukt i masteroppgaven er pasientjournalene fra disse innleggelsene, samt årsberetninger fra Kriminalasylet i samme tidsperiode. Masteroppgaven undersøker videre om pasienters innleggelse i asylet var tilfeldig eller basert på pasienters handlinger. Deretter hvorvidt diagnoser eller lovbrudd var en faktor, eller om pasienter ble innlagt på grunn av oppførsel i andre sammenhenger.

Ved hjelp av både kvantitativ og kvalitativ tilnærming, viser forskningen at handlinger som fysisk vold, rømninger, ødeleggende og voldsom oppførsel og trusler om vold førte til innleggelser i Kriminalasylet. Ødeleggende og voldsom oppførsel blir i denne oppgaven omtalt som «truende adferd». Dette var oppgitt som årsak eller en del av årsaken blant 51 av de 82 innleggelsene. Fordi «truende adferd» ble notert hos så mange av pasientene, viser forskningen også at innleggelsene ikke var tilfeldige, men heller et resultat av pasientens handling. Videre viser forskningen at lovbrudd og diagnoser spilte en viss rolle.

This master’s thesis examines which undesirable actions led to the admission of patients from other asylums or criminals from prisons to Kriminalasylet. Between 1895 and 1914, Kriminalasylet recorded 82 admissions. The primary sources used in this thesis are patient records from these admissions, as well as annual reports from the institution during the same period. The thesis also explores whether these admissions were based on individuals’ actions or occurred randomly. Furthermore, whether diagnoses or criminal offenses were contributing factors, or whether patients were admitted based on their behaviour in other contexts.

By employing both quantitative and qualitative methods, the research demonstrates that actions such as physical violence, attempts of escape, destructive and aggressive behaviour and threats of violence often led to admissions to Kriminalasylet. In this thesis, destructive and aggressive behaviour is referred to as «intimidating behaviour», which was cited as the cause, or part of the cause, in 51 of the 82 admissions. Given the high frequency of «intimidating behaviour», the research indicates that admissions were not arbitrary, but rather a direct consequence of the patient’s actions. Furthermore, the research indicates that criminal offenses and diagnoses played a certain role in the admissions.