Du må huske på folkehelse!

Abstract

Denne studien undersøker hvordan Folkehelseloven (2011) har blitt oversatt fra politisk beslutningsarena til praksisfeltet i Tingvoll kommune. Praksisfeltet er kommunens administrasjon som har ansvar for å iverksette politiske beslutninger. Folkehelseloven (2011) har tildelt kommunene et ansvar for å «fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen». Videre viser loven til at kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og positive og negative faktorer som kan virke inn på denne, og at kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. For å finne svar på hvordan Folkehelseloven (2011) er oversatt til praksisfeltet, stiller studien to forskningsspørsmål: •Er det en felles forståelse for hva som er kommunens folkehelseutfordringer? •På hvilken måte jobber organisasjonens ledelse for å samordne det sektorovergripende folkehelsearbeidet for å arbeide med folkehelseutfordringene? For å undersøke dette, har jeg brukt både intervju og kommunens årsrapporter i perioden 2012 – 2023 som kilder. Når jeg skal forstå mine funn, tar jeg utgangspunkt i translasjonsteori og translasjonsteoriens fire oversettelsesregler som kopiering, addering (det blir lagt til elementer), fratrekking/utelatelse, eller en omvandling av ideen. Det blir videre vurdert om translasjonskompetanse er viktig for å kunne lykkes med oversettelsen til praksisfeltet. Jeg har funnet eksempler på at Tingvoll kommune ikke utfører folkehelsearbeid slik Folkehelseloven (2011) krever av kommunene. Resultatene viser at kommunene mangler et felles kunnskapsgrunnlag om folkehelseutfordringene. Stort arbeidspress og manglende ansvarsplassering gjør at selv om informantene synes at folkehelsearbeid er viktig, så blir det ikke prioritert. Organisasjonen arbeider ikke systematisk over tid med folkehelsearbeidet, og mangler tverrfaglige samarbeidsstrukturer for oppgaver som må løses på tvers av «siloene». Teorien kan forklare at Folkehelseloven (2011) ikke er oversatt til organisasjonens praksisfelt i dag. I perioden 2012-2017 viser årsrapportene at det et tydelig fokus på folkehelsearbeid. Dette var synlig gjennom tverrfaglig samarbeid og en ny organisasjonsstruktur. I løpet av 2018 og 2019 viser årsrapportene at folkehelsearbeidet ble nedtonet, og fra årsrapportene fra 2020 vises det ikke til folkehelsearbeid. Dette sammenfaller med skifte av kommunedirektør. Det er ikke synlig at det har vært etablert en felles forståelse for utfordringsbildet, og det kan være en av grunnene til at det har vært vanskelig å arbeide systematisk med temaet over tid. I tillegg har folkehelsearbeidet i Tingvoll endret seg til å bli en del av begrepet «sosial bærekraft». Organisasjonen har ikke koblet dette begrepet til organisasjonens ansvar for å iverksette folkehelselovens krav til kommunene. Kommunens årsrapporter har siden 2020 manglet rapportering på folkehelsemål. Informantene opplyser at de opplever mangel på tid og at de har for mange oppgaver som må løses, så det er hele tiden en prioritering hvilke oppgaver. Studien viser at når kunnskapsbaserte folkehelsemål ikke er fastsatt i organisasjonen og dette ikke er en del av kommunens årsrapportering, så blir ikke oppgaven prioritert i organisasjonen. Konklusjonen er derfor at manglende strategier om folkehelsearbeid fører til manglende prioritering i organisasjonen.

This study examines how the Public Health Act (2011) has been translated from policy to practice by the administration in Tingvoll Municipality. The Public Health Act (2012) has assigned municipalities the responsibility to "promote the population's health, well-being, good social and environmental conditions, and to prevent mental and physical illness, injury, and suffering, contribute to the reduction of social health inequalities, and help protect the population from factors that may negatively impact health." Furthermore, the law states that the municipality should have necessary oversight of the health status of the population as well as positive and negative factors that may affect it, and that the municipality should implement necessary measures to address the public health challenges of the municipality. To find answers on how the Public Health Act (2011) has been translated into practice, this study poses two research questions: • Is there a shared understanding of what the municipality's public health challenges are? • In what ways does the organization's leadership work to coordinate cross-sectoral public health efforts to address public health challenges? To investigate this, I have used both interviews and relevant documents as sources. In understanding my findings, I draw on translation theory and its four translation rules: copying, adding (where elements are added), subtracting/omitting, or transforming the idea. It is further assessed whether translational competence is important for successfully translating into the practice field. I have found examples indicating that Tingvoll Municipality does not carry out public health work as required by the Public Health Act (2011). The results show that municipalities lack a common knowledge base regarding public health challenges. High workload and unclear responsibility distribution mean that even though informants believe public health work is important, it is not prioritized. The organization does not systematically engage in public health work overtime and lacks interdisciplinary collaborative structures for tasks that must be addressed across the departments. The theory can explain that the Public Health Act (2011) has not been translated into the organization's practice field. The content of public health work has not achieved a common understanding, making it difficult to address the challenges when this knowledge is lacking. Additionally, public health work has shifted to become part of the concept of "social sustainability." The municipality's annual reports have lacked reporting on public health goals since 2018. When the management leaders indicate they experience a lack of time and too many tasks that need to be addressed, it can be assumed that what is not requested is not reported. Furthermore, the lack of demand from the politics level, may also lead to the lack of prioritization.